De trenger hjelp, ikke jaging

Debattinnlegg i Dagbladet 22. april 2020: De trenger hjelp, ikke jaging, av Annette Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Ikke skyld Vaterlands narkotikamarked på mennesker med avhengighet.

Sammenstimlingen av rusmiljøet bestående av voksne med avhengighetslidelser og et yngre innvandrermiljø som selger cannabis på Vaterland vekker bekymring, melder Dagbladets Gunnar Thorenfeldt: “Sentrumsbarnas skuldre er for små til å bære de voksnes rusproblemer.” Hjelpeorganisasjoner ber om mer politi.

Å snevert tilskrive utfordringen til de rusavhengige og å løse det med mer politi viderefører imidlertid et halvt århundres misforståtte narkotikapolitikk. Syndebukker pekes ut og angripes, for det vi bør forstå som å være et strukturelt problem.

Med pasientrettighetene og den kommende “Rusreform – fra straff til hjelp” har vi anerkjent at stoffavhengighet er en sykdom og ikke et kriminelt problem hvor avhengighetslidende oppfattes å ruse seg av lyst og dårlig vilje, til skade for barn. FN anerkjenner at rundt ti prosent brukere av ulovlige stoff utvikler avhengighet hvorav mange har opplevd barndomstraumer; overgrep, mobbing, marginalisering eller fattigdom. Det burde vekke skam når vi gjenfinner disse i en forkommen tilstand utendørs og møter dem med ytterligere skadepåføring via kriminalisering.

Annette Svae.

Marginalisert ungdom risikerer å utvikle avhengighet. Politiet er bekymret for: “at tunge narkotiske stoffer skal spres inn i ungdomsmiljøene.” Det paradoksale er at politiet selv bidrar til at de avhengige har forflyttet seg til Vaterland.

Mindre cannabis på markedet øker også faren for at de unge forsøker tyngre stoff og medfører høyere overdoserisiko for de avhengige. Sidebruk med beroligende eller alkohol innebærer livsfarlige blandinger.

Et mål med reformen er å forminske rusmiljøet via økte hjelpetilbud. Sjansen for å lykkes er lav. Regjeringen har ikke villet utrede lovlig regulering. Utendørs omsetning er en indirekte konsekvens av forbudet. Politiet tar kun fire prosent og makter ikke å fjerne markedet eller å skremme folk fra illegal smertelindring. Foreningen for human narkotikapolitikk foreslår en kompromissløsning med Elgsletta som et sted der politiet bør vise toleranse. I takt med at avhengige trenger hjelp, ikke jaging.

Sentrumsbarns skuldre er for små til å bære en feilslått narkotikapolitikk. Tilsvarende alkohol, må politikken endres henimot regulert omsetning av stoffene så marked og bruk flyttes innendørs. I tillegg kan vi alle bidra med å holde barn borte fra uheldig ruspåvirkning gjennom å begrense eller velge bort rekreasjonsrus, også alkoholbruk.

Les artikkelen i Dagbladet her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *