Medlemskap

Rusfeltets hovedorganisasjon 22. mars 2024: Førstereis til FNs narkotikakommisjon i Wien av Jan Gunnar Skoftedalen.

For aller første gang deltok Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) på The Commission on Narcotic Drugs (CND) i FN.

Rusfeltets hovedorganisasjon fikk i 2023 såkalt ECOSOC status i FN. Det betyr at RHO kan delta som representant for sivilt samfunn i FN møter.

Folk fra alle verdens land deltar på CND og det foregår tunge forhandlinger om resolusjoner, i diplomatiske tonelag. Denne uka var leder Jan Gunnar Skoftedalen i Wien sammen med representanter fra Foreningen for human narkotikapolitikk og Prolar Nett- nasjonalt forbund for folk i LAR.

Andre norske organisasjoner som var til stede var RIO - en landsdekkende brukerorganisasjon og Tryggere ungdom. Samt at Actis og Preventio var en del av den norske delegasjonen, ledet av Torbjørn Brekke fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Skoftedalen deltok på flere side-events som omhandlet alt fra vold mot kvinner til opioidkrisen i Nord-Amerika.

- Ikke alt var like relevant, men samtidig var det spennende å se hvilke diskusjoner landene er opptatt av, sier Skoftedalen.  

Sideevent

Foreningen for human narkotikapolitikk arrangerte, som eneste norske organisasjon, et sideevent om regulering, som svar på hvordan en kan sikre menneskerettigheter, helse og sikkerhet i Europa. FHN hadde fått med seg et solid panel. Deriblant den svenske prisvinnende journalisten og forfatteren Johan Wicklen, som har skrevet boka "Vi ger oss aldrig" om den svenske krigen mot narkotika. Videre Peter Walinga fra Amsterdam som har laget et manifest; dealing with drugs. Med i panelet var også FHNs leder, Arild Knutsen, som ikke sparte på kruttet da han omtalte de negative konskevensene av dagens forbudslinje. 

Norge arrangerte også et event som omhandlet Review of Prevention Systems (RePS), en metodikk som indentifiserer om forebyggende innsatser er kunnskapsbasert, kunnskapsinformert, evaluert eller mangler kunnskapsgrunnlag. Det var Alexander Hvaring og Yvonne Larsen fra Korus Oslo som presenterte de norske resultatene og erfaringene fra piloteringen i Norge.

Les artikkelen på rusfeltet.no her.

United nations Commission on Narcotic Drugs, Sixty-seventh session, Marsch 18 - 22, 2024, Vienna Austria

Tuesday 19 march

09:10 - 10.00 @ Room MOE05

Exploring responsible legal regulation to promote Human Rights, health and security in Europe

With the risk of new synthetic drugs entering the European markets and the growing influence and violence of organized crime, the need to explore new policy options that can adress these risks is evident and urgent. This side event will aim to discuss new drug policies that adress the emerging drug policy challenges in Europe, and the importance of facilitating a broader public conversation on these matters.

Introductory remark by:
Ann Fordham (IDPC)

Pieter Walinga, City of Amsterdam (NL)

Jindric Voboril, National drug policy coordinator (CZ)

Johan Wicklen, reporter and author (SE)

Arild Knutsen, director and drug user activist

Moderator:
Marie Nougier, head of research and communications (IDPC)

Organized by:

The Norwegian Association for Humane Drug Policy

With the support of:

Czechia

Germany

Office of the United Nations High Commissioner  for Human Rights (OHCHR)

Amnesty International

International Drug Policy Consortium (IDPC)

International network of People who Use Drugs (INPUD)

Event organization by:
John Melhus, The Norwegian Association for Humane Drug Policy

Here is the full program of this years CND

Facebook-event:
Exploring responsible legal regulation to promote Human Rights, health and security in Europe

Aftenposten 11. mars 2024: Hvorfor er legalisering av cannabis et ikke-tema i Norge? av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke.

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver om Tysklands legalisering av cannabis og spør hvorfor det er et ikke-tema i Norge. Det er et betimelig spørsmål. Debatten om legal regulering er faktisk blitt hysjet ned de seneste årene, av dels legitime grunner. Det lå nemlig an til gjennomslag for en avkriminalisering, som ikke må forveksles med legalisering. Da handlet det om hjelpeaspektet overfor brukerne og avstigmatisering.

Som Slettholm påpeker, er blod, drap og lidelse innbakt i den illegale økonomien. Kripos publiserte 22. februar en rapport om at Norge står i fare for å bli et transittland for narkotika, med organiserte kriminelle grupperinger som kan forsyne det nordiske og europeiske markedet.

Det er særlig marokkanske, albanske og svenske nettverk som gir grunn til bekymring. De er kjent for omfattende narkotikavirksomhet og voldsoppdrag, de har gode kontakter med kokainkartellene i Sør-Amerika og direkte koblinger til Oslos gjengmiljøer.

I Sverige pågår en gjengkrig om dominans på narkotikamarkedet som omfatter vold, trusler, skytinger og eksplosjoner. Rundt 14.000 personer anses av svensk politi å være aktive i det justisminister Gunnar Strömmer betegner som en systemtruende kriminalitet. Vitner bankes til taushet, sosialarbeidere trues, og politiske partier infiltreres.

Trussel mot folk og samfunn

I flere europeiske land begynner kriminelle grupperinger å utgjøre en trussel, ikke bare mot enkeltmennesker og lokalsamfunn, men også mot demokratiet.

Belgias justisminister lever i skjul med familien etter å ha blitt truet på livet av kokainbaroner. I Rotterdam skjer ukentlige bombinger midt i vanlige boområder, og flere drap har rystet Amsterdam den siste tiden. De er begått av ungdom fra dårlige kår mot så store summer bare narkobaroner kan lokke med.

Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke. Tyskland følger etter både Malta og Luxemburg, og denne uken ble det kjent at mektige krefter i Tsjekkia ønsker å kopiere Tysklands modell.

Kokaintsunami

I dag lever 600 millioner mennesker i stater med lovlig cannabis og snart ytterligere 100 millioner europeere. Dessuten har kokaintsunamien over Europa ført til planer om legal regulering av ytterligere rusmidler. Blant dem som tar til orde for dette, er Amsterdams ordfører, som får støtte fra deler av Nederlands regjering. Den sveitsiske hovedstaden Bern er alt i ferd med å utvikle en pilot for lovlig kokainsalg.

Og så er det ikke riktig at reformen i Portugal har fått dårlig rykte. Derimot er den feilaktig påført et dårlig rykte. Aftenposten skrev i september 2023 at da Portugal avkriminaliserte narkotika, virket det lenge som en suksess, men så gikk det galt.

Det var helt andre årsaker bak de økte utfordringene i Portugal. En økonomisk krise hadde ført til midlertidig kutt i støtten til skadereduksjonstiltak og behandling. Uansett står Portugals reform stadig som et fyrtårn for Europa, og situasjonen er stadig langt bedre der enn i resten av Europa.

Les artikkelen i Aftenposten her.

Avisa Oslo 10. mars 2024: Et uunnværlig tilbud som berører oss alle av Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk.

I min vei mot bedring spilte Sverre Eika en uerstattelig rolle, skriver Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Sverre Eika hjalp meg da jeg trengte hjelp til å starte min vei mot det livet jeg selv ønsket å leve. Dette gjorde han ved å gi meg en tablett av et slag slik at abstinensene mine stoppet, slik at jeg kom meg på avrusning. Jeg har mange venner som i dag lever takket være Eikaklinikken og som nå har livsglede, livskvalitet, bedre psyke og ikke minst fysisk helse.

Eikaklinikken berører oss alle. De som benytter seg av tjenestene deres er ikke bare pasienter, de er våre nærmeste; våre sønner, døtre, fedre, mødre, fettere og kusiner.

Hovedpoenget mitt er enkelt: Eikaklinikken er et ettertraktet og nødvendig tilbud. Mange av dem som oppsøker klinikken har tidligere blitt avvist av fastleger eller har ikke funnet den rette hjelpen i andre instanser som eksempelvis LAR.

Eikaklinikken representerer et lavterskeltilbud som er unikt i Norge, og med den lange køen av pasienter som søker deres hjelp, er det åpenbart at dette tilbudet er livsnødvendig.

Eikaklinikkens fokus på individuelle behov og medmenneskelighet, og med sin helhetlige og verdige tilnærming til behandling har vist seg å være effektiv og verdifull for mange, akkurat slik Sverre Eika ønsket.

La meg dele historien til min venn Janne Bøhmer Killingstad, en person som Eikaklinikken har hjulpet betydelig. Hun og kjæresten Rolf våkner nå opp friske, kan gjøre det de brenner for, og de føler seg som fullverdige borgere. Deres kjærlighet blomstrer på klinikken, og de kjemper sammen for å sikre at Eikaklinikken består.

Eikaklinikken er ikke en klinikk som uforsvarlig bare skriver ut medisiner og gir et vennlig klapp på skulderen med «Værsågod, kos deg». Selv om det for mange muligens oppfattes sånn.

Eikaklinikken er en skaper av håp, en vei til bedring og et fellesskap som omfavner og støtter. Vi må stå sammen for å sikre at Eikaklinikken fortsetter å berike liv og hjelpe de som trenger det mest.

Vi må bevare Eikaklinikken og dens uvurderlige bidrag til samfunnet vårt. Uansett grunn, så MÅ Eikaklinikken bestå. Mennesker lever på grunn av Eikaklinikken, de lever et bedre liv, et liv de selv ønsker, med frihet. De sparer deg og meg for traumer, samfunnet spares for traumer.

Tusen takk til Sverre Eika for at du hjalp meg da jeg trengte det aller mest. Kanskje det er nettopp derfor jeg sitter her og skriver dette innlegget?

Les innlegget på Avisa Oslo her.

Oslo, 5. - 7. februar.

Faglig forum for helse- og sosialtjenesten arrangerte kongressen Rus og psykisk helse - 2024, 5. - 7. februar. På hjemmesiden står det at RUS OG PSYKISK HELSE – 2024 er kongressen for alle som arbeider innen ROP-området, -både i kommunehelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten, i DPS’ene, i poliklinikkene, i spesialavdelingene, innen forskning og utdanning og alle som er involvert på brukersiden.
Men kongressen retter seg også mot områdene oppvekst, skole, arbeid og bolig.

ROP-feltet engasjerer mange fagfolk på den ene siden, og forventningsfulle brukere, pårørende og familier på den andre siden.

Årets program var spekket av spennende innledere og interessante temaer. Kongressen hadde over 300 deltakere fra hele landet. Foreningen for human narkotikapolitikk stilte på en plenumssesjon og et parallellseminar.

Plenumssesjonen hadde tittelen: Hva er en god og verdig ruspolitikk?
Hva mangler vi i dagens rusfelt?
– i kommunehelsetjenesten
– i spesialisthelsetjenesten
Hva er en solidarisk og human ruspolitikk?

Innlederne var:
Partileder Erna Solberg  (H), stortingsrepresentant Even. A. Røed (Ap),
leder Lars Lien, Norsk psykiatrisk forening og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Ordstyrer:
Anne-Lise Kristensen

Parallellseminaret hadde tittelen: Feltarbeid
Rus og psykisk helse i kommunehelsetjenesten, utfordringer, samarbeid og teamutvikling.

Innlederne var Ola Svantorp-Tveiten, Oslo kommune - Velferdsetaten, Erik Ugland, leder for Enhet åpne rusmiljø ved Sentrum politistasjon og Tonje Jevari, daglig leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

30. januar 2024: Det blåser opp en ny vind i rusdebatten

Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Det blåser opp en ny vind i rusdebatten. Med nye overraskende høytstående stemmer som fremmer et budskap som tidligere ble ansett som ganske hippie-aktig. De vet ikke helt hvordan de vil løse utfordringene, men er eksplisitt klare på at de ønsker å endre kurs fundamentalt.

I september 2023 lanserte FNs høykommissær for menneskerettigheter en rapport om menneskerettigheter i narkotikapolitikken. Rapporten ble skrevet på anmodning fra Menneskerettighetsrådet, for å bidra til midtveisvurderingen av Ministererklæringen fra 2019.

Rapporten er det mest ambisiøse og omfattende FN-dokument til dags dato, som har til hensikt å tilpasse narkotikapolitikken til menneskerettighetene. Den er også en internasjonal milepæl, ettersom dette var første gang et FN-organ bryter tabuet og erkjenner at legal regulering av rusmidler er en legitim tilnærming for å bedre folkehelsen, styrke menneskerettighetene og bekjempe organisert kriminalitet. 

I en tale på en internasjonal rusreformkonferanse i Arizona i november, holdt FNs høykommissær, Volker Türk, en banebrytende tale der han erklærte at rusmiddelbruk har tatt mange liv, men enda flere liv har tatt skade eller gått tapt som følge av en dårlig konstruert narkotikapolitikk. Türk viste til at det kommer stadig nye bevis for at kriminalisering og “krig mot narkotika” verken har dempet tilgangen eller etterspørselen. 

Rapporten viser at straffepolitikken bidrar til stigma og sosial ekskludering og er det viktigste hinderet for at folk søker behandling. Dessuten har flere myndigheters kamp mot produksjon og distribusjon av illegale rusmidler, den såkalte “krigen mot narkotika”, blitt sterkt militarisert de seneste årene, med kraftig eskalerende bruk av dødelig vold i narkotikabekjempelsen i flere land.

Det skjer også stadig flere og alvorligere brudd på menneskerettighetene i kampen mot brukerne. Som uforholdsmessig makt, vilkårlige interneringer og utenomrettslige drap. Antallet henrettede for narkotikaforbrytelser ble doblet fra 2021 til 2022. Dette inkluderer ikke de land som holder antall henrettelser hemmelig. 

På alle parametere går utviklingen i negativ retning, men Volker Türk uttrykte lettelse over at stadig flere land begynner å behandle narkotikaproblemene som et folkehelseproblem ved å innføre kunnskapsbaserte og menneskerettslige tilnærminger og ved å avkriminalisere bruk av rusmidler. 

I talen tok Volker Türk også til orde for at man må se på tiltak som kan ta kontroll på rusmiddelmarkedet. Med ansvarlig regulering, for å eliminere profitten fra ulovlig handel, kriminalitet og vold

Både tilbud og etterspørsel er i vekst i Europa. I fjor ble det beslaglagt mer kokain i Norge enn det ble i de siste 22 årene til sammen. Både antall beslag og størrelsen på beslagene har økt. Det har også vært en sterk økning i beslag og dødsfall som følge av nitazener, som er en gruppe syntetiske opioider som er mange ganger sterkere enn heroin.

Det skjer en stadig eskalering av vold, bombinger og likvideringer i forbindelse med narkotikagjenger i land som Sverige, Belgia og Nederland. Amsterdams ordfører Femke Halsema tar til orde for å regulere narkotikahandelen for å få den ut av hendene på kriminelle. For eksempel ved å gi kokain på resept eller selge ecstasy på festivaler. 

I begynnelsen av januar skrev Femke Halsema følgende i et debattinnlegg i den britiske avisen The Guardian: "Som følge av globalisering og internasjonal kriminalisering av narkotika, har handelen med ulovlige rusmidler blitt mer lukrativ, profesjonell og hensynsløst voldelig. Effektene har vært katastrofale. Krigen mot narkotika er både kontraproduktiv og meningsløs.”

Fredag 26. januar deltok vi, en delegasjon fra Foreningen for human narkotikapolitikk, på konferansen Dealing with drugs - the quest for regulation, som Halsema arrangerte i Amsterdam. Der sto både nåværende og tidligere ordførere fra flere byer og en rekke internasjonale ruspolitiske aktører på plakaten. Halsema lanserte et manifest som tar til orde for regulering av rusmidler, og som gjesteinnlederne alt hadde signert. (A diverse coalition of administrators, policy makers, scientists, and civil society representatives are united in creating more humane drug policy) 

Halsemas standpunkt vekker naturligvis oppsikt og har fått omfattende dekning i pressen. Nederlands minister for klima og energi (Midlertidig finansminister i øyeblikket), Rob Jetten, støtter Halsema til fulle, mens justisminister Dilan Yesilgöz uttalte dagen før konferansen at temaet er en ikke-sak.

Yesilgöz deltok heller ikke på konferansen, men det nederlandske justisdepartementet var godt representert da Femke Halsema så utover en fullstappet sal og deklarerte at regulering av rusmidler er den eneste måten man kan slå ned på den organiserte kriminaliteten og redusere de sosiale og helsemessige omkostningene. 

Femke Halsema, Katrin Schiffer, Ruth Dreifuss og Steve Rolles på konferansen Dealing with drugs.

Også Claudia Lopez, som nettopp avsluttet en fireårs periode som ordfører i Bogotà, Colombia deltok på konferansen. Få land har vært utsatt for så mye korrupsjon, vold og drap som følge av narkokrigen og Lopez advarte om at europeiske land kan utsettes for de samme konsekvenser som Colombia, hvis de ikke endrer kursen grunnleggende.

(Colombia var blant landene Volker Türk trakk frem i sin tale, som nå endrer kurs. I oktober kunngjorde Colombias myndigheter en ny narkotikapolitikk som eksplisitt anerkjenner de internasjonale retningslinjer for menneskerettigheter og som skal ha spesifikt fokus på folkehelse, miljø og utvikling)

En annen innleder var nåværende ordfører i Bern, Alec Von Graffenried, som ga uttrykk for at det er en reell fare for at flere europeiske land kan opphøre som demokratiske nasjoner og ende som narkostater. Den sveitsiske hovedstaden er nå i ferd med å utarbeide en pilot for regulering av kokain som følge av at bruken av crack (krystallisert kokain) har eksplodert på gatene det siste året. 

Femke Halsema fortalte forsamlingen om nylige drap som har rystet landene, som var begått av ungdom fra dårlige kår mot så store summer som bare narkobaroner kan lokke med. Flere av innlederne pekte på at politiinnsats mot aktører i markedet virker mot sin hensikt, i alle ledd, under de gjeldende forutsetninger. Slår man ut en gruppe på narkotikamarkedet, står nye klar til å ta over umiddelbart. Halsema viste blant annet til de siste årenes beslag av tonnevis kokain, blant annet i containerhavner, mens tilgangen bare øker og prisene synker. 

Den tidligere politietterforskeren i England, Neil Woods holdt et gripende innlegg om hvordan han hadde infiltrert et narkotikanettverk i syv måneder og er nå belastet med traumer, etter å ha blitt truet med både kniv og skytevåpen. Aksjonen endte med pågripelser av over 50 personer, inkludert toppene i miljøet. Politiet trodde de hadde rensket en hel by for ulovlige rusmidler, for så å erfare at tilgangen var tilbake på samme nivå etter kun to timer. 

Woods er styremedlem i LEAP, Law Enforcement Action Partnership, som blant annet kjemper for behandling av traumer med psykedelika. Tenk det!  Sa Woods: «Cops are now fighting for treatment with illegal drugs, after being traumatized during the fight against them.»

Også Jindrich Voboril, som er ledende koordinator for folkehelse og sosiale tjenester i Tsjekkia, holdt et flammende innlegg mot forbudspolitikken. Jeg spurte han etter foredraget, hvordan det kan ha seg at ordførere i posisjon og han som har det øverste ansvaret på vegne av sitt lands myndigheter kunne si sånt, som så ofte avfeies som uansvarlig rusliberalisme. Han forklarte at det derimot handler om pragmatisme.

Vi som er her representerer samfunn som ikke har råd til å binde oss blindt til ideologier. Det som er viktig for oss er om politikken virker. Det nytter ikke for oss at politiet skryter opp mengden beslag eller antallet arrestasjoner, når det viser seg at effekten på dette området både er katastrofal og uhyre kostbar. Da er vi nødt til å se etter andre løsninger.

Image
Lederartikkel i nederlandske Financial Daily 28. januar 2024

Nettavisen/Norsk debatt 22. desember 2023: Unyttig overdosevarsel, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

18. desember gikk Ålesund kommune og politiet ut med en advarsel om stoffer med særlig høy overdoserisiko. Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved vinklingen på, og nytten av, denne advarselen.

For all del, vi bør være obs.

Alarmerende situasjon

Den internasjonale situasjonen er alarmerende, og de siste månedene har Tolletaten i Norge gjort rekordbeslag av nitazenholdige stoffer.

Nitazener kommer i mange varianter, de er sterkere enn fentanyl, og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin.

Tolletaten har gjort syv beslag av formentlig nitazener så langt i år, og senest i september ble det registrert et dødsfall som følge av inntak av nitazen.

Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.

Ålesund kommune skriver i et åpent brev at kommunen og politiet er samlet i sin oppfordring til unge og voksne om at fentanyl eller nitazen kan være tilsatt i andre illegale rusmidler.

Videre står det at lokale opplysninger fra de siste to ukene viser spesielt stor frykt for at disse livsfarlige stoffene er tilsatt i cannabisprodukter som hasj, marihuana og olje (til røyking).

Misvisende og lite konkret

Denne informasjonen er så misvisende og lite konkret at det avdekker at kommunen egentlig ikke vet om det nå er kommet nitazener på markedet.

Det er dessuten en myte at hasj eller marihuana blir tilsatt fentanyl eller nitazener. Dersom det hadde skjedd, ville det syntetiske opioidet blitt ødelagt av varmen når det ble røykt i en pipe eller en joint.

Det som derimot er bekymringsfullt, er cannabis-vapes som bestilles illegalt på internett. Disse kan inneholde andre stoffer, inkludert fentanyl eller nitazener og kan føre til overdose.

Skivebom

Det blir skivebom når Ålesund kommune advarer mot hasj og marihuana i denne sammenheng, og i tillegg fremstiller det som problematisk at vaping som sådan er en voksende trend blant ungdom i Ålesund.

Det at ungdom bruker e-sigaretter (med eller uten nikotin) har svært lite å gjøre med at det kan være risikabelt å bestille cannabis-vapes på internett. Dette kan bidra til å skape unødvendig frykt.

Man bør være varsom med overdosevarsler, hvis de skal ha en effekt.

Informasjonen bør være korrekt, varslene bør inneha konkret informasjon, de bør fremstå troverdig og inneholde råd om hvordan overdoser kan forebygges i forbindelse med inntak av rusmidler.

Også upålitelig i Trøndelag

Det er grunn til å mistenke at Ålesund kommune skriver dette basert på at Steinkjer kommune nylig skrev en tilsvarende advarsel, der det hevdes at «politiet har etterretningsinformasjon på at metonitazen har dukket opp på Steinkjer og resten av Innherred i den helt siste tida».

Heller ikke dette fremstår pålitelig.

I så fall burde politiets etterretning kunnet bidra til informasjon om hvordan partiet ser ut.

Er det røde tabletter, cannabis-vapes, nesespray-beholdere eller et parti med pulver?

Da ville man kunnet vite hva eksakt man skal være ekstra varsom med.

Basert på antagelser

Men, som Ålesund kommune skriver i brevet: «Det har til nå ikke vært mulig å teste noen av stoffene som er i omløp og på den måten få helt sikre faktakunnskaper».

Kommunens varsel er basert på antagelser om at illegale rusmidler som sådan kan være blandet ut med fentanyl eller nitazener.

Dette er så abstrakt og innlysende at varselet mister sin virkning.

Det eneste rådet de gir, er at «foreldre bør ta en samtale med sine ungdommer om bruk av alkohol og andre rusmidler nå før juleferien.»

Det er ingen grunn til å tro at dette vil ha noen større effekt etter denne advarselen enn det hadde tidligere.

Nitazener er tidligere oppdaget i nesespray, importerte cannabis-vapes og fabrikkerte tabletter.

Dette er det viktig å informere om.

Forurenset heroin

I november ble det registrert over 40 overdosetilfeller i løpet av 36 timer i Dublin, Irland.

I den forbindelse ble det avdekket et parti med heroin forurenset med nitazener. Det samme kan skje med amfetamin, mdma og kokain, men det har så langt ikke kommet noen indikasjoner på at det er kommet slike partier til Norge nå.

De viktigste rådene vi kan gi på nåværende tidspunkt er:

Dersom flere skal bruke rusmiddelet, bør man innta det etter tur, heller enn samtidig. Sånn at noen er i stand til å redde andre.

Ta gjerne en liten prøve av dosen for å sjekke styrken, før du inntar den mengden du først hadde tenkt.

Nalokson er en motgift som reverserer virkningen av opioider raskt. Ta kontakt med kommunen om hvor du kan få det utdelt gratis.

Ring heller en gang for mye enn en gang for lite. Bli hos personen til ambulansen kommer. Myndighetene bør gå ut med et klart signal om at det er trygt å ringe etter ambulanse. Ingen skal måtte kvie seg for å ringe etter nødhjelp. Vurder å utføre førstehjelp. Nitazener kan føre til særlig plutselige og livstruende overdoser.

Overdose-app

I første kvartal i 2024 kommer en videreføring av Nasjonal overdosestrategi på høring. Av forslagene som utredes er bedre varslingssystemer, blant annet med en overdoseapp der brukerne involveres. Basert på en erkjennelse av at dagens varslingssystemer ikke er gode nok.

For at dette skal lykkes, må kommuner og politiet slutte seg til skadereduksjonslinjen ved å legge vekt på individets velvære.

Denne tilnærmingen oppmuntrer til et skifte fra pågripelser og konfiskering av brukerdoser til å støtte personer som bruker rusmidler.

Les artikkelen i Nettavisen her.

Rusfeltet.no 23. november 2023: Bruker- og pårørendenettverket i møte med Helsedirektoratet om smertelindring og overdoser, av Torhild Kielland og Jan Gunnar Skoftedalen.

Overdoseproblematikk, avhengighet og utfordringer med smertelindring er alvorlige problemstillinger som berører veldig mange mennesker i alle samfunnslag. Etter ni år med Stortingets nasjonale overdosestrategi, pågår nå et arbeid på Helsedirektoratet med å foreslå nye tiltak og vurdere hvilke som skal videreføres. 

Den skjulte folkesykdommen

I oktober arrangerte Helsedirektoratet en storslått konferanse om legemiddelavhengighet med tittelen "Den skjulte folkesykdommen". Der orienterte de om at det videre overdosearbeidet skal konsentreres om tiltak for å forebygge overdoser på andre opioider enn heroin. 

Helseminister Ingvild Kjerkol fortalte under sitt åpningsinnlegg på konferansen at den kommende overdosestrategien skal bli en del av den regjeringens forebyggings- og behandlingsreform, som skal legges fram i 2024. 

Konferansen skapte diskusjoner og bidro til to kronikker i Rus&Samfunn og kort etter konferansen tok Rusfeltets hovedorganisasjons nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner initiativ og ba om et møte med Helsedirektoratet, med følgende agenda:

  1. Redselen for en opioidepidemi skaper frykt for mangelfull smertelindring hos rusavhengige innbyggere.
  2. Nettverket savner en opplysningskampanje om risikoen i å kombinere alkohol og benzodiazepiner i befolkningen. På linje med weed-kampanjen, med vekt på pårørendeperspektivet.
  3. Nettverket er bekymret for rusavhengige innbyggere knyttet til svært få nye tiltak i overdosestrategiarbeidet.

Nettverket ønsket å gi Hdir konstruktive innspill til videreutvikling og fikk invitasjon til å komme på et møte 22. november. 

Hardt presset direktorat?

Helsedirektoratet stilte med hele fem ansatte, hvilket i seg selv er en høy prioritering den timen nettverket hadde fått til rådighet. Når det er sagt ble tiden til innspill knapp. 

Hdir brukte mye tid på å forsvare sitt arbeid rundt sakene på agendaen og ga lite rom og tilsynelatende liten forståelse for våre bekymringer og innspill.
Terje Grotle, A-larm

På direkte spørsmål om nettverket kan få bidra med innspill på ulike innsatser, var svaret fra Hdir at organisasjonene må påvirke politisk ledelse og svare på høringer.

Nettverket fortalte om sine bekymringer knyttet til fokuset på risikogrupper og tolkning av statistikk. Overordnet handlet det om risikofaktorene i spennet mellom smertelindring for innbyggere med rusmiddelavhengighet og smertelindring av øvrige innbyggere grunnet sykdom eller større kirurgiske inngrep.  

"Overdose" og "rusmidler" må inkludere alkohol!

Et av nettverkets innspill var å utfordre Helsedirektoratets definisjon av begrepene "rusmidler" og "overdoser" ved rett og slett inkludere alkohol og legemidler.

Dessverre så virker det som om Helsedirektoratet fortsatt bidrar til å opprettholde et skille mellom rus (illegale rusmidler), legemidler og alkohol. Som om ikke alt dette oppleves som rusmidler for, for eksempel pårørende, når bruken er problematisk. 
Marius Sjømæling, BAR

Svakheter i tilbudet om langtidsvirkende morfin i LAR

Nettverket tok også opp utfordringene med at langtidsvirkende morfin, Contalgin, som er godkjent for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1. november, kun vil være et unntakslegemiddel. Langtidsvirkende morfin anbefales kun "hvis pasienten har utilstrekkelig behandlingseffekt eller vesentlige bivirkninger av metadon eller buprenorfin".  

Nettverket mener at tilbud om langtidsvirkende morfin på lik linje med de andre medikamentene, i større grad kunne bidratt til å tilby behandling og forebygge overdoser hos langt flere. Dette har vært årsaken til at mange organisasjoner har kjempet for dette i årevis.

Helsedirektoratet bekreftet situasjonen og fortalte det var noe av årsaken til at de søkte 24 timers morfin godkjent hos Nye Metoder. Som en konskekvens av godkjenning er målet at innbyggere som bruker Dolcontin (kortvirkende morfin) bør overføres til langtvirkende morfin. Dette er en krevende prosess både med tanke på sikkerhet og at en konvertering fra et legemiddel til et annet sannsynligvis vil kreve innleggelse for pasienten. 

Femten forslag til tiltak

Helsedirektoratet informerte nettverket om at de har sendt inn femten forslag til tiltak til helse- og omsorgsdepartementet, om forebygging av avhengighet til smertelindrende medisiner. Dette er et interndokument uten innsyn foreløpig. Det direktoratet kunne fortelle om tiltakene var at de retter seg inn mot primær og sekundærforebygging.

Blant forslagene er et varslingssystem for farlige stoffer (app) og pilotprosjekt for rusanalyse i Trondheim, Stavanger og Oslo. Leder i Rusfeltets hovedorganisasjon Jan Gunnar Skoftedalen og leder i FHN Arild Knutsen deltok tidligere i uka i et digitalt innspillsmøte hos Korus Bergen om løsninger for varslingssystemer. Ett av innspillene her fra dem, var oppfordring til tett samarbeid med KRIPOS og politiet for å raskt komme ut med riktig informasjon. 

Direktoratet bekreftet i tillegg at overdosestrategien fortsetter med fullt trykk, men foreslås inn som del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. 

Jeg reagerte på at overdosestrategien foreslås å bli en del av regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform. Den har siden 2014 hatt en forankring i Stortinget, gjennom Stortingets budsjettvedtak. Dersom den nå skal forankres i regjeringens kommende reform, så vil det innebære en tynnere politisk forankring. Også selv om det blir stortingsbehandling av tiltakene, så blir det de som nå sitter i posisjon som da gjør det til sin politikk i sin reform. Det kan føre til at resten av Stortinget kommer i opposisjon til reformen og dermed også til overdosestrategidelen av den. Jeg frykter at dette kan lede mot at hver enkelt kommune snart vil bestemme om de vil være med på overdoseforebyggingsarbeidet, som eksempelvis å gi tilgang til nalokson.
Arild Knutsen, FHN 

Nettverket etterlyser en bredere og mer åpen debatt om overdosearbeidet og andre innsatser, før forslag sendes inn. De har både ønske og evne til å bidra inn og til å gå foran i utvikling av tjenestetilbudene.

Les artikkelen på rusfeltet.no her.

Morgenbladet 06. november 2023: FHI: Norges tiltak mot overdoser har ikke vært gode nok, av Vegard Møller.

Noen utdrag fra artikkelen:

Norge klarer ikke å redusere narkotikarelaterte dødsfall. Leder av Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen tror langtidsvirkende morfin kan være en del av løsningen.

Også FHI-studien åpner for at tiltakene kan ha forhindret en økning. Og når sant skal sies, har heroinrelaterte dødsfall gått sakte nedover de siste ti årene. Og selv om Knutsen på ingen måte er ansvarlig i politisk forstand, har organisasjonen hans vært sentral i å fremforhandle en rekke av de aktuelle tiltakene. Mens han er enig i at vi trenger nye tiltak, er han ikke i tvil om at de nåværende har hatt effekt.

Til tross for at tiltakene kan ha redusert heroinrelaterte overdoser, har det dukket opp nye problemer, påpeker artikkelforfatterne. Den lille heroinnedgangen er nemlig overgått av en oppgang for andre opiatrelaterte overdoser. Faktisk annulleres den ene og alene av metadon, stoffet som skal hjelpe folk å legge fra seg sprøyta.

kende morfin kan være en del av løsningen.

Norges tiltak mot overdoser har ikke ført til en nedgang i dødsfall – derfor trenger vi nye tiltak. I hvert fall hvis du spør Folkehelseinstituttet (FHI), som konkluderte slik i en studie publisert forrige uke.

– Vi har mye bra overdoseforebyggende arbeid, men når vi ser på resultatet av overdosearbeid, vil jeg sitere en forsker som sa at vi står med en brøk med x som fellesnevner – vi vet ikke hvor mange dødsfall vi ville hatt hvis ikke vi hadde innført forebyggende tiltak, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), og kanskje Norges mest profilerte aktivist på feltet.

Problemet i Portugal

Ingen gispet da Knutsen foreslo rusreform som et av tiltakene vi trenger. Han tror den «milde rusreformen», som de facto avkriminaliserte brukerdoser under 5 gram for heroin, kokain og amfetamin, på sikt vil føre til en nedgang i overdoser.

Det samme tenkte Portugal. I 2001 var de der oppe med Norge, rundt 350 årlige overdose dødsfall, omtrent det samme som oss, dog langt mindre per innbygger. Så gikk bruken ned, mens overdosetallene gikk i bakken. Også generell kriminalitet gikk ned, i tillegg til offentlige utgifter brukt på illegale rusmidler.

Like før fallet innførte de en rusreform, der man sluttet å straffe bruken av illegale rusmidler (det er ennå ulovlig å produsere og selge), og satte av penger til skadereduserende-, rehabiliterende- og forebyggende tiltak, som å dele ut sprøyter og metadon, og å hjelpe dem inn på arbeidsmarkedet. Ved hjelp av holdningskampanjer, skapte de også et bilde av rusavhengighet som sykdom/lidelse, heller enn et moralsk problem.

Men nå er dette i endring, ifølge en artikkel i Aftenposten, der Portos ordfører Rui Moreira hevder at de ikke lenger er et forbilde. Rusreformens far João Goulã sa «det vi har i dag, tjener ikke lenger til forbilde for noen».

Antall overdoser har mer enn doblet seg siden 2012. Med det sagt er tallene svært lave. Norge hadde tre ganger flere overdosedødsfall i 2021, og mer enn seks ganger flere per innbygger. Og selv om antall portugisere som prøvd minst ett narkotisk stoff, har økt fra 7,8 prosent i 2001 til 12,8 prosent, ifølge en undersøkelse, er både bruken og økningen lavere enn i andre land. I Norge har 27,1 prosent prøvd cannabis.

– Hvis man leser overskriften i Aftenposten, at Portugal ikke lenger er et forbilde, tenker jo alle at det må være avkriminaliseringen som er problemet. Men alle som uttaler seg i denne artikkelen, sier at de ikke vil se seg tilbake og gjeninnføre kriminalisering av bruk og besittelse.

Knutsen legger skylden på den økonomiske krisen i landet. Det samme gjorde João Goulã: «Systemet er utformet på en god måte. Det som har sviktet, er politiske prioriteringer og fordeling av ressurser.»

– Og dessuten så har jeg nettopp snakket med noen i Portugals narkotikaforum. De sier de har sett at det var veldig dumt å slutte å gi finansiering til hjelpeapparater, og har begynt å spytte inn penger igjen, siden den økonomiske krisen er over. Så Portugal er fortsatt en inspirasjon.

Les hele artikkelen i Morgenbladet her.

NRK Trygdekontoret 23. oktober 2023: Trygdekontoret - Rus

Hva står i veien for en rusreform i Norge? Hvordan har det gått med land som allerede har innført en rusreform? Og hva er det egentlig med rus som gjør at folk blir avhengig? Thomas Seltzer snakker med John Melhus, som er ruspolitisk rådgiver i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Hør innslaget på Trygdekontoret her.

crossmenu