Aftenposten 09. oktober 2023: Det temaet folk i realiteten vegrer seg for å snakke om, er Sveriges narkotikapolitikk, debattinnlegg av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Advarselen fra professor Grete Brochmann er skivebom.
Professor Grete Brochmann skriver i en kronikk i Aftenposten at den svenske voldsbølgen er en varslet katastrofe. Utsatte boområder, sosial segregering, utenforskap og volds- og gjengproblemer har lenge ulmet i svensk bevissthet. Ifølge Brochmann har det for lenge vært en vegring mot å diskutere innvandring.
Sverige har vært et innvandringsliberalt unntak i et ellers stadig mer restriktivt Europa, og den høye innvandringen til Sverige har ført til dårligere integrasjon med spenninger og vold til følge, skriver hun.
I sammenheng med voldsspiralen i Sverige advarer Brochmann mot å gjøre den samme kardinalfeilen og kopiere den svenske berøringsangsten for å debattere innvandring. Det vil, ifølge Brochmann, være like risikofylt i norsk sammenheng.
Situasjonen er vitterlig skremmende og utfordringsbildet komplekst, men denne advarselen er skivebom. Substansen tynnes ytterligere ut ved det faktum at Sveriges myndigheter strammet kraftig inn i innvandringspolitikken i 2015 og innførte nedskjæringer av rettigheter og velferdsgoder.
Og den tynnes videre ut til nivå med homeopatisk medisin med bakgrunn i det følgende: Til tross for økningen i dødelig gjengvold, så går den ikke-dødelige volden og den generelle ungdomsvolden fortsatt nedover i Sverige, akkurat som i Norge og i resten av Europa.
Det temaet som folk i realiteten vegrer seg for å snakke om, er Sveriges narkotikapolitikk: konsekvensene av å ha et totalforbud og av å kriminalisere enhver befatning med ulovlige rusmidler.
Sverige har lenge utmerket seg som et særlig restriktivt land i et ellers stadig mer liberalt Europa, med spenninger og vold til følge. I mai strammet den svenske regjeringen ytterligere til og innførte seks måneders ubetinget fengsel for salg av mindre mengder narkotika som minstestraff. Loven ble effektiv fra 1. juli.
Ved å innføre strengere straffer dannes en hardere kjerne i narkotikamarkedet. Med mer vold og represalier.
Det som skjer i Sverige nå, ligner til forveksling på hvordan alkoholmafiaen holdt på under forbudstiden for 100 år siden. Også den gang forsøkte man i årevis å finne årsakssammenhenger ved å problematisere innvandring og peke ut befolkningsgrupper. Til slutt kom de frem til at det var forbudspolitikken som var problemet.
Det er først og fremst dominans på narkotikamarkedet og hevn som er årsaken til drapene og volden. Foxtrot-nettverket er blitt utfordret av Dalen-nettverket om kontroll på narkotikamarkedene i Stokholm, Uppsala og Sundsvall.
Annica Allvin, forsker ved Politihøgskolen, forteller at forskningen viser at hardere straffer ikke er effektive tiltak, men kan i verste fall gjøre ting verre. På NRK Urix pekte hun nylig på paradokset i at hvis det blir tatt beslag i veldig store mengder narkotika, så vil det kunne føre til hevnaksjoner og store voldsspiraler.
I 2021 ble 45 personer skutt og drept i Sverige. I 2022 var antallet 63. Etter september 2023 er 44 personer skutt og drept hittil i år.
Alle sider ved saken må belyses og debatteres. Men påstanden om at en vegring for å debattere innvandring kan skape svenske tilstander i Norge, er rett og slett en unødvendig og dårlig analyse.
Les artikkelen på aftenposten.no her.
iHarstad.no 01. oktober 2023: Advarer mot piller etter dødsfall - følger med i Harstad, av Hanne Gideonsen og Eirik Hågensen.
Politiet frykter farlige piller kan være i omløp.
Et nytt overdosedødsfall i Halden undersøkes av politiet og en person er siktet for salg og oppbevaring av narkotika. Foreningen for human narkotikapolitikk Nord har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger på at disse pillene er i omløp nordpå, men frykten er der.
Det forteller Marino Jonassen i foreningen til iHarstad.
– Vi har også vært i kontakt med SMS-senteret i Tromsø og heller ikke de har fått tilbakemeldinger om at de er i omløp der. Allikevel er det viktig at man er bevisst på disse tablettene hvis de skulle dukke opp, sier han.
Lørdag ble tre menn funnet bevisstløse på en adresse i Halden sentrum. En person ble senere erklært død på stedet.
De to andre skal være utenfor livsfare. Nå er en mann siktet for å ha solgt illegale piller til mennene.
– Husk å ta vare på hverandre. Ikke rus deg alene, ha alltid nalokson tilgjengelig. Nalokson kan du få tak i ved å kontakte enhet for livsmestring, Housing First, Liv&Røre i Harstad eller SMS-senteret i Tromsø, dette er gratis. Ikke nøl med å ringe 113 hvis det er behov for det, sier Jonassen.
– Vi frykter at disse pillene er i omløp og at de kan være farlige, sier politiet til NRK.
Les hele saken på iHarstad.no her.
Rusfeltets hovedorganisasjon (rusfeltet.no) 21. september 2023: Hvor er politiet?
Etter å ha besøkt Bergen, Trondheim og Oslo får vi fortellinger om at mennesker med rusproblemer får mindre beskyttelse av politiet enn før.
Problemet ble allerede adressert i et møte med politidirektør Benedicte Bjørnland 28. februar i år.
Da overleverte vårt nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner et brev der de beskrev positive og negative endringer i rusmiljøene i kjølvannet av debatten om rusreform.
I brevet skrev bruker- og pårørendenettverket vårt at det er på høy tid med en uttalt anerkjennelse, fra politiledelsens side, av at rusmiddelbrukere har en særlig sårbarhet for å bli utsatt for kriminalitet og at de skal beskyttes.
Erfaringene forteller også at anmeldelser om vold og trusler i rusmiljøet ikke blir tatt på alvor av politiet. Politiet skal beskytte rusbrukere, selv om de ikke skal slå ned på rusbruken.
Les hele artikkelen på rusfeltet.no her.
Aftenposten 13. september 2023: Rusdebatten fortjener bedre, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Fredrikke Sofie Frøshaug Poppe er elev i videregående skole og reagerer på at hver gang skoledebattanter har nevnt ordene joint, cannabis eller rus, så har de fått jubel og applaus fra salen. Også når de sa: «Det skal ikke være et problem å ta seg en joint på fest» (Aftenposten 7. september).
Da blinker det røde varsellamper for Poppe. Hun mener slike ytringer ufarliggjør virkningen av «narkotika». Og at applausen sier noe om den skremmende utviklingen i ungdommers holdninger.
Det er en drøy påstand som legitimerer den type brudd på ytringsfriheten som Unge Venstre ofte utsettes for når de forsøksvis påtvinges å fjerne valgkampmateriell fra skolestands.
Dette minner til forveksling om den pågående «woke»-debatten der (grovt sett) den ene siden oppfattes som en politisk korrekt, fordømmende kanselleringsgjeng og den andre forstås som politisk ukorrekte, som settes i bås med ekstreme stemmer i offentligheten, men samtidig hylles av overraskende mange.
Poppe gir uttrykk for at hun er livredd. For ubevisst å få i seg «narkotika». For at det skal skje henne noe når hun er russ neste vår. Og fordi «narkotikakulturen» er i en uheldig utvikling. Så spør hun: «Er det virkelig verdt det? Vil vi leve i et samfunn der vi ikke føler oss trygge?»
Unge Venstre, Rød Ungdom, Fpu, Grønn Ungdom, Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre er for legalisering av cannabis. Og ifølge en undersøkelse fra Sentio (2022) er et flertall av dem under 30 år for legalisering av cannabis.
Hvordan skal vi få en nyttig og respektfull debatt når de som ønsker regulering fremfor forbud, skal fremstilles som folk med uheldige holdninger og gis skylden for rusutfordringer og for handlinger som å lure rusmidler inn i kroppen på andre?
Det er mindre problematisk å ta seg en joint på fest enn at folk drikker seg fra forstanden. Og de aller fleste som ytrer seg om narkotikapolitikken, har gode intensjoner og ønsker en heldig utvikling i ruskulturen i vårt samfunn.
Les innlegget i Aftenposten her.
Eller en lengre versjon i Nettavisen, Norsk debatt her.
31. august 2023: The Scottish Drugs Forum held a conference with the title: Supporting Change: Amplifying Voices.
The leader of The Association for Humane Drug Policy, Norway held a talk called: The influence of lived experience in Norway:
You can now watch his presentation on YouTube!
Today markes The International Overdose Awareness Day. It is a day to remember those we have lost and to focus on overdose prevention. Because every single one who died, they had the potential for a great and lasting life until the very last heartbeat.
And it is often portrayed as if overdose deaths means less than when others lose their lives too early, but we are not just as valuable as everyone else. Relatives are also very often left with an unusually deep and complicated grief. After the countless dilemmas they faced in the years before. Often heavily influenced by others' input, based on stigma and prejudice. So preventing overdoses is among our society's biggest tasks. And every overdose death can be prevented.
So I want to thank the Scottish Drugs Forum for inviting me. It makes me feel proud, because once I lived on the streets of Oslo as an injecting drug user. I have survived several overdoses. And today I am invited to stand before you at this important conference here in Scotland.
And I am proud to say that I am a drug user, because the biggest heroes in all great parts of our history are those that did not obey unjust laws.
The drug laws are both very unjust and they are based on a racist and colonization ideology. And they disproportionately target people of color, people with low social status and Indigenous people, all around the world.
I am also very proud of the drug policy development that is going on in Norway and the reason behind it. We are in the midst of a drug policy reform and I will return to what that is all about, but the most important thing is that it is grounded on the basics of Harm Reduction.
Norway is a country with the same population size as you and we have more than 50 sites with needle and syringe services. And we have had drug consumption rooms since 2005. We have a big national substitution treatment program with more than 8200 people receiving, mainly, methadone or buprenorphine. And since 2004 those who need some kind of drug treatment have had patient rights.
The beginning of Harm Reduction, in the late 1980s, was the first real turning point in drug policy. Even though we were in the harshest, most aggressive, period of the war on drugs; the HIV epidemic brought a desire for evidence on what works and what doesn’t.
This was the first time that we broke through the intolerant abstinence-only-approach. And since then the Harm Reduction programmes have increased and developed, and are now a key element in the ongoing development in drug policy.
So now I want you to try to imagine the ideology, the attitudes, the opinions, and the perspectives that the politicians, researchers and professionals had at that time.
And then I want you to try to imagine who came up with these new ideas, the suggestions for what could be done to prevent HIV.
I mean: Handing out needles and syringes, so that people could inject their drugs with them!
It was unthinkable for the professionals, it was unthinkable for the researchers and it was unthinkable for the politicians.
Even that drug users could care about their own and others health or in any way be valuable resources, it was simply unthinkable.
And it was unthinkable that it was necessary to have a room for consuming drugs in a safe environment, with good hygiene, with closeness to health workers and without fear for being criminalized.
And I mean, prescribing methadone and buprenorphine, formerly known as illicit drugs, drugs that the authorities fought against, it was unthinkable.
It was the drug users, those with lived and living experience, it was us, who suggested this. And eventually the politicians took us seriously and listened to us.
We broke through.
Drug use was still criminalized, but since then the health centered approach, and the tolerance and pragmatism, has grown and several drug user organizations have been established.
The first drug user organizations in Norway were run by the temperance movement and to participate one had to be a former drug user with a turning point history, related to when they succeeded in drug treatment. When they stopped using drugs.
But eventually we others could also establish drug user organizations. And we saw early on that the politics was now contradictory. On one hand we help and include, on the other we punish and exclude. On one side forces in the country fought for more help and inclusion. And on the other side forces fought for more punishment and exclusion.
The health centered approach brings evidence to what works and what doesn’t.
The organization I represent, The Association for Humane Drug Policy is a drug user organization with active drug users, former drug users, some in substitution treatment and some without. We were established in 2006 as a result of the ongoing debates about harm reduction and the need for drug users perspective.
We had to organize because we stood up against big organizations and at that time most of the politicians. We are promoting Harm Reduction, substitution treatment and we are opposing criminalization and brutal police actions against the drug scenes. We also fight for legal regulation of drugs, we want the state to take control. We have a high media profile and we meet our opponents with the utmost respect.
And since 2008 we have paved the way to be invited in to the Parliament together with active drug users, and that is now an annual tradition that we call The Drug Users Day.
Some of the authorities wanted us to be just a patient organization and only participate in the health care system. While organizations from the temperance movement could work on the political level and represent Norway internationally.
But, Nothing about us without us!
We also are a political force. We are not criminals because we use drugs. And we are not patients because we use drugs. First of all, we are citizens. We deserve not only patient rights, but also Human Rights. To be treated as equal.
For more than ten years ago, we suggested new overdose prevention measures, which was to hand out the heroin antidote; Naloxone, to have a Switch-campaign where we inspire heroin users to switch from injecting to smoking and to raise the awareness by marking World overdose Awareness Day every August 31. And we prevailed, again. This is became the key elements in The Norwegian Parliaments National Overdose Strategy in 2014.
And again: These measures, it was unthinkable for the others. The use of Naloxone, and maybe especially the Switch-campaign, it brought a change in attitudes. More tolerance and pragmatism. And a bunch of new municipalities starting up harm reduction services.
So, in 2016 we, The Association for Humane Drug Policy, wrote a petition together with some other drug user organizations, in Norway's biggest newspaper. It was signed by 90 public figures. Academics, politicians and lawyers.
There we demanded
To be listened to.
That human rights must form the basis of all drug policies.
And that the use and possession of drugs for one’s own use must be decriminalized, without being replaced by new and intrusive sanctions.
The then minister of health,in a conservative government, Bent Høie has since stated that this was a turning point for him.
In 2017 it became clear that a majority of the representatives in Parliament supported a move from justice to health. And in 2018 the Government formed a Drug Reform Committee to look at the findings from many countries.
The Drug Reform Committee did extensive research for a year and in 2019 the Committee suggested a model for decriminalization of drug use.
Their findings confirmed our view: Criminalization of drug use does not prevent drug use. It only creates stigma, marginalization, and it creates crimes and it creates most of the elements in what we call drug problems.
Criminalization is actively counterproductive. Very few of those with drug related problems seek help because of the stigma. An individual with drug related problems doesn’t find the health related approach very interesting as long as he or she is treated as a criminal being.
As long as we are criminalized, the health centered approach is also very small, narrowed and moralistic. Because it creates an attitude that one must not go too far in helping those who the overall politics is to punish.
In March 2020, the minister of health Bent Høie held a side event at The Commission On Narcotic Drugs, in The UN Building in Vienna, about the findings and the suggestion for a drug policy reform with decriminalization.
At this meeting, with representatives from all over the world, I thanked the minister for including the drug user representatives in the work for a more evidence based and Human Rights based politics.
Then, at this moment, with all these people around in the lion's den, that Bent Høie replied: “Thank you Arild, we have been discussing this for more than twenty years and had our disagreeings. You were right. I was wrong”.
The proposal from Norway was very well received by representatives for The World Health Organization, the Office of the High Commissioner for Human Rights, UNODC and several other high level organizations. In short they received it as best practice within, and fully consistent with the conventions, and they said “look to Norway”.
And when the government was ready with their proposal the year after, in 2021, the minister of health wrote to me in a hard copy of the government proposal: Dear Arild, this is Lex Knutsen. That means The Knutsens Law.
In that the minister of health Bent Høie again showed his remarkable acceptance for the drug user organizations.
The Parliament was still not ready for it, so they turned the minority government's suggestion down. The majority of the Parliament supported a move from justice to health and they thought that they should replace punishment with offering treatment for persons with severe drug dependence, but they opposed decriminalization as such.
Because they still thought that one should maintain the criminal responsibility for young experimenting drug users and adult recreational users. In my view that is a political abdication of responsibility, but even though: The discussion is still going strong and there has happened so much in the aftermath of this, that it is really amazing.
When the big debate about decriminalization started, peoples eyes where opened. Different parts of society began to evaluate itself.
It gave birth to rethinking what had been considered as right and wrong for decades. So now we are experiencing structural and cultural changes in attitudes and practices that are even greater than a change in laws could bring.
We now have two clinics with heroin assisted treatment for more than 70 people. And also we are in the midst of a groundbreaking development of the substitution treatment, where we have tryouts with substitution medications also for other serious addictions, with benzodiazepines and central stimulants.
Last year The National Institute for Human Rights published a report about drug use and human rights. They point out stigma as a central issue and they point towards efforts that can be done to secure human rights for people who use drugs. And to end the wrongs that have been done because of stigmatizing attitudes.
Since 2021 the police have been forced by the Attorney General to change the way they treat people who use drugs upon arrest, after for years using integrity infringing measures, that really wasn’t allowed.
And the court system has started reducing penalties in drug cases since 2021. In some cases changing sentences from months in prison to a few weeks suspended sentence. Within the court system it has also been expressed that punishment for drug use is pointless.
In April last year the Supreme Court finally decided that those with substance use disorders shall no longer receive punishment for their own personal use. In one tried case, even a recreational user was let off with probation for 10 grams of amphetamine, due to “personal circumstances”
So I must say that the Norwegian society has really started taking considerations to the wellbeing of the people to whom this applies, rather than blindly punishing them for the sake of the society.
The Attorney General has since instructed the police that if a person suspected to be in possession of drugs for their own use is addicted to drugs, this person should no longer be stopped, searched, or arrested. If they are in doubt as to whether the person is addicted to drugs, then the benefit of the doubt must be given to that person.
There has been a historic drop in reported drug offenses after this, and the development shows that what we now deserve is an extensive research on whether the police should prioritize use of illegal drugs at all. Because, since the police have taken a step back, it has opened for social workers to take two steps forward. They have the right expertise, the right tools and then the police can prioritize serious crime, even such crime that traumatizes people and creates the kind of trouble a lot of people use drugs to be able to bear with.
It is also time to acknowledge that drug users have a particular vulnerability to being exposed to crime and that they must be protected.
The police should change their practice from criminalization to behavior regulation. And they should join the efforts for more Harm Reduction.
They should ensure that drug users are just as protected from crime as everyone else. We want drug users to have the same protection of the law that everyone else can take for granted.
A few months ago a local police officer said to me “You know, I think there are other professions that can do drug prevention work much better than us in the Police”
And I think he is very right!
When we look into what the authorities have taken into account and what the discussions mainly is about, it is about the follow-up after arrest.
What we are suggesting is a concrete discussion about police work and priorities. In all stories about oppression and human rights violations throughout history, police control instead of police protection is at the center of these stories.
So to conclude, the inclusion of the drug users' perspectives and the focusing on overdose prevention has resulted in such changes in attitudes and practises, that we are actually changing a whole society, a whole population, eventually the whole world to the better. We are among the most valuable resources, we deserve to live and thank you for your attention!
The presentation on Youtube can be seen here.
NRK Dagsrevyen 31. august 2023: Legemiddel på resept utgjør stadig flere av overdosedødsfallene
Det er folk som har blitt avhengige etter f. eks. smerter. Antall dødsfall på grunn av heroin har gått ned og utgjør 20 prosent av dødstallene.
I dag er det Verdens overdosedag. Foreningen for human narkotikapolitikk jobber på flere måter for å forebygge overdoser. Daglig leder Tonje Jevari viser fram foreningens fentanyl-strips, som de deler ut i rusmiljøene, og hvordan man bruker dem.
Å teste om stoffet inneholder fentanyl kan være avgjørende. En ørliten dose fentanyl kan forårsake dødelig overdose.
I fjor døde 321 mennesker av overdose her i landet. Chris fra rusmiljøet er glad han ikke er en del av denne statistikken. Han sier at om det ikke hadde vært for det initiativet at instanser oppsøker miljøene og deler ut motgiften nalokson, så tror han at han mest sannsynlig ikke ville vært i live i dag.
Se innslaget på NRK Dagsrevyen her.
-------
Vår kommentar til en uttalelse i dette innslaget:
Foreningen for human narkotikapolitikk registrerer at avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet, Jakob Linhave hevder at reseptbelagte legemidler nå utgjør 80 prosent av overdosedødsfallene. Det finner vi ikke dekning for at stemmer. Linhave peker mot smertepasienter, som typisk kvinne på 55 år med smerteplager som har blitt satt på smertestillende, som den mest typiske overdosedødsfall-gruppen. Og at forebyggingsarbeidet nå derfor må dreies.
Vi er aktivt med og støtter at det gjøres mer forebyggende innsats med tiltak og opplysningsarbeid overfor de som mottar sterke smertestillende opioider, men vi synes det er problematisk at det fremstilles som at folk flest som får sterke smertestillende med opioider av sin lege utgjør den gruppen det bør fokuseres mest på.
Grunnen til det, er at vi ikke har sett overbevisende tall på at det er smertepasienter som har dødd i så stor utstrekning av overdoser, eller tall på at det dreier seg om sterke smertestillende som faktisk er forskrevet i Norge.
Eller om det dreier seg om tabletter som er smuglet inn og solgt illegalt. Eller om det er fabrikkerte tabletter i det samme markedet.
Grafene til Folkehelseinstituttet viser riktignok at mer enn halvparten av overdosedødsfallene de siste årene er forårsaket av sterke smertestillende medisiner med opioider. Og under halvparten av overdosedødsfallene er forårsaket av heroin.
Samtidig kan vi lese på Helsenorge.no (2021) at fire av fem dødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte.
I 2022 understreker seniorforsker Linn Gjersing ved FHI at vi ikke vet om de som døde fikk medisinene forskrevet av lege, eller om de skaffet de på en annen måte.
Det er ingen tvil om at man ikke må være rusavhengig eller injiserende bruker for å dø av overdose. Og overdoser forekommer blant smertepasienter. Så både leger og pasienter må bli gjort mer oppmerksomme.
Samtidig, I USA så peker forskerne snarere mot dobbelt stigmatiserte grupper, som mennesker som er mørke i huden, eller mennesker som er del av urbefolkningen eller folk med lav sosial status. Det er blant rusmiddelbrukere i disse gruppene at forekomsten er høyest.
I Skottland peker forskerne på at de som lever i fattige byområder har 16 ganger større risiko for å dø av overdose enn de som bor i mer bemidlede områder.
Slike undersøkelser har vi ikke hørt om fra den norske forskningen.
Vi har stor forståelse for at det er etablert stor frykt for den samme overdoseepidemien som har rammet USA og Canada, vi deler selvsagt denne bekymringen. Samtidig er Norge et veldig annerledes samfunn når det gjelder forskrivningspraksis og vi mener det er riktig å forstå mekanismen bak epidemien på det amerikanske kontinent riktig. Og ikke basert på en typisk ryggmargsrefleks som handler om tilgangen på opioider og medikamentbruk alene.
Det minner om slik man opererte på rusfeltet før vi fikk økt kunnskap og begynte med innføring av skadereduksjon og substitusjonsbehandling. Bakgrunnen for opioidepidemien fremstår langt mer kompleks enn å kun handle om forskrivningspraksis alene.
Og forskerne over there peker altså snarere mot marginaliserte grupper og dobbelt stigma enn de peker generelt mot smertepasienter som mottar sterke smertestillende med opioider.
Harstad Tidende 24. august 2023: Manglende tydelighet i politikernes tiltak for rus, psykiatri og bostedsløse i Harstad
Av: Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord
I Harstad kommune står vi overfor en rekke utfordringer knyttet til rus, psykiatri og bostedsløshet. Disse problemene berører ikke bare enkeltpersoner, men familier og samfunnet generelt. Det er derfor avgjørende at politikerne viser en klar og tydelig retning i arbeidet med å løse disse problemene. Dessverre savner Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord (FHN-Nord) denne tydeligheten fra politikernes side i valgkampen.
Disse problemstillingene noen av de mest presserende utfordringene i Harstad kommune. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å håndtere og møte disse utfordringene. Det er behov for økt tilgang til behandlingstilbud, bedre oppfølging av rusbrukere og økte bevilgninger til allerede eksisterende tilbud som Varmestua, stedet, føniks og fontenehuset med flere.
I tillegg til rusproblematikken er psykiatrien et område som trenger betydelig oppmerksomhet. Mange personer med psykiske lidelser sliter med å få tilstrekkelig hjelp og oppfølging, døgnenheten står i fare for nedleggelse. FHN-Nord savner en klar strategi fra politikerne om hvordan de ønsker å styrke psykiatrien i Harstad kommune. Det er behov for økte ressurser også der, bedre samarbeid mellom ulike instanser og etablering av flere lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser.
Bostedsløshet er en annen utfordring som krever handling. Ingen skal være nødt til å sove ute, på sofaen hos venner eller hos familie fordi kommunen ikke har boliger tilgjengelig eller leve under uverdige forhold. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å bekjempe bostedsløshet i Harstad kommune. Det er behov for økt tilgang til rimelige boliger, bedre oppfølging av bostedsløse og etablering av et helhetlig system som fanger opp og hjelper de som står uten tak over hodet. Satsing på kommunale tilbud som vi vet og ser fungerer som eksempelvis «Housing First» er også noe å ta med inn i valgkampen. Uten en tydelig politisk vilje til å prioritere dette arbeidet, vil vi fortsette å se mennesker leve under uverdige forhold og situasjoner.
Det er på høy tid at politikerne i Harstad kommune tar tak i disse utfordringene og viser en tydelig retning. Vi oppfordrer politikerne til å utarbeide en helhetlig plan som tar for seg rus, psykiatri og bostedsløshet. Det er behov for konkrete tiltak, økte ressurser og et sterkt politisk engasjement for å løse disse problemene.
Vi oppfordrer også politikerne til å lytte til innbyggernes behov, se utfordringene og ta grep for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn for alle.
Les debattinnlegget i Harstad Tidende her.
Agderposten 20. august 2023: Reagerer kraftig på politiets kroppsvisitasjon: – Veldig sjenerende, av Silje Bratland Roksvåg og Per Øyvind Nordberg.
En av magasinselgerne til MOT ble stoppet av politiet og visitert for våpen under Arendalsuka 16. august 2023. Arild Knutsen og Michelle Muren i Foreningen for human narkotikapolitikk, som også var til stede under Arendalsuka, reagerer kraftig på dette. Det samme gjør redaktøren i magasinet.
forbindelse med Arendalsuka har det vært tykt med folk i Arendal sentrum denne uka.
Det skulle også forhåpentligvis være en ypperlig anledning til å få solgt noen eksemplarer av gatemagasinet MOT fra Kirkens Bymisjon, tenkte den mannlige selgeren Agderposten har pratet med. Han ønsker å være anonym.
Men etter å ha stått i sentrum og solgt en del blader, ble han oppsøkt av en politipatrulje.
– De krevde å få ransake meg for å lete etter våpen. Jeg har jo ingen våpen på meg.
– Så påsto de også at jeg hadde solgt narkotika her tidligere, men jeg er jo ikke herfra en gang, forklarer mannen videre.
Les hele artikkelen i Agderposten her.
Foreningen for human narkotikapolitikk medvirket til to arrangementer under Arendalsuka i år.
Der som ingen skulle tru at rusavhengige måtte bu - arrangert av Nettverket av brukerorganisasjoner hos Rusfeltets hovedorganisasjon.
Et godt og trygt sted å bo er nødvendig for oss alle. Når blir en bolig et hjem. Hvordan ser situasjonen ut for innbyggere med rusutfordringer. Hør bruker- og pårørendeorganisasjoner gi et bilde av hvordan situasjonen ser ut. Hva skal til for at situasjonen blir bedre?
Medvirkende
Opptak av arrangementet er lagt ut av Rusfeltets hovedorganisasjon her (Facebook).
Huset - Brukerstyrt møteplass for rusavhengige! Arrangert av proLAR nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk.
Brukerorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk har sammen etablert Huset Bergen og Huset Oslo. Husene er hard core "brukerstyrt". Ideologien er tuftet på medborgerskap, empowerment og brukermedvirkning.
Huset Bergen og Huset Oslo er nå i full drift og vi ser effekten av tiltaket som er drevet etter våre prinsipper og verdier. Besøkstallene er gode, brukerne trives hos oss. Hvordan rigges et "hus" uten regler og byråkratiske prosesser?
Huset er drevet av brukerorganisasjonene på rusfeltet, alle ansatte har egen brukererfaring. Både Oslo og Bergen kommune har bistått med økonomiske tilskudd for å få dette godt i gang.
Hva skyldes suksessen med brukerstyrte Hus? Vi inviterte fagfolk, politikere, brukere og andre interesserte til å delta sammen med oss for å høre våre erfaringer om driften og veien dit. Er brukerstyrte tiltak fremtidens metode for inkludering og fellesskap?
Deltakere:
Marianne Pierron, Daglig leder, Huset Bergen
Karl Bertil Nordland, Daglig leder, Huset Oslo
Espen Aas, Representant, A-larm
Arild Knutsen, Leder, Foreningen for human narkotikapolitikk
Ida Kristine Olsen, Fagansvarlig, proLAR Nett
Hassan Nawaz, Fraksjonsleder helse og sosialutvalget for Oslo Høyre bystyregruppe,
Sverre Simen Hov, Leder møtearena næringsliv, Bergens næringsråd
Rune Bakervik, Byrådsleder Bergen, Arbeiderpartiet.
Opptak av arrangementet er lagt ut av Rusfeltets hovedorganisasjon her (Facebook).
Morten Sommerbakk, leder i FHN Vestland, deltok på:
På helsa løs - Hvilken rolle spiller sosiale ulikheter for rusbruk? Arrangert av KORUS
Sosiale ulikheter i helse, dårlige levekår og fattigdom er temaer som vi stadig leser og hører om. På dette arrangementet spør vi hva ved rusen som påvirker sosiale ulikheter. Og er det slik at rus kan være årsak til sosiale ulikheter eller er det en konsekvens. Med oss har vi blant annet folkehelsedirektører i Agder, Vegard Nilsen som løfter blikket og ser på Folkehelsemeldingen i et rusperspektiv, Jan Gunnar Skoftedalen, leder av Rusfeltets Hovedorganisasjon og FHN Vestlands leder Morten Sommerbakk som skal snakke om sosiale ulikheter i rus.
Opptak av arrangementet er lagt ut her (Vimeo). Halvveis ut i sendingen.
Markering av Verdens narkotikadag 2023 - Support. Don't punish.
Mandag 26. juni klokka 14.00 - 17.00 på Eidsvolls plass foran Stortinget.
Det skjer mange grove menneskerettighetsbrudd i store deler av verden gjennom en politikk som er basert på politikontroll og straff. Antallet rusrelaterte dødsfall stiger og øker dramatisk hvis vi legger til henrettelser og utenomrettslige drap på mennesker som bruker rusmidler.
Support. Don’t punish er en stadig voksende internasjonal solidaritetsmarkering for alle som rammes av stigmatisering, kriminalisering og menneskerettighetsbrudd. I fjor ble dagen markert på over 300 arrangementer, i 285 byer, i 91 land.
Vi er særlig bekymret over justisminister Emilie Enger Mehls nylig nedsatte utvalg som skal utrede strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål knyttet til den kommende forebyggings- og behandlingsreformen. I oppdraget står det at regjeringen er opptatt av å sikre at politiet «fortsatt» skal ha egnede virkemidler til å avdekke og motvirke bruk og tilhørende befatning med narkotika blant unge.
Utvalget skal dessuten innføre et rettslig begrep for rusavhengighet. Og utrede om det i forholdsmessighetsvurderingene, i større grad, kan legges vekt på at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem.
Dette er basert på en holdning om at det å gå etter brukere og ta beslag og tilintetgjøre narkotika er viktig for å hindre spredning av stoffer med skadepotensial og til å motvirke bruk og etterspørsel.
En rykende fersk studie viser at å ta beslag i stoffer som heroin og andre opiater har den «utilsiktet konsekvens» at antallet overdoser øker.
Vi er opptatt av at narkotikapolitikken skal ha et kunnskapsgrunnlag og baseres på helse og menneskerettigheter. Derfor inviterer vi politikere og støttespillere til å la seg avbilde med “Support. Don’t punish” - plakat.
I år skal vi dele ut 100 Support. Don’t punish T-skjorter på markeringen. Dere er hjertelig velkomne til å komme på og støtte oss i vår kamp for en mer human narkotikapolitikk.
I år sender vi en spesiell invitasjon til media. Fordi, selv om rusmiddelbruken blant unge og de åpne rusmiljøene i storbyene er på det jevne, så får vi særlig på våren og forsommeren, eksplosjonsartede mengder sensasjonsoppslag som bidrar til politiske uttalelser og vedtak om innstramminger.
Dette bidrar til økt engasjement for å gjeninnføre den type tiltak som har vært rådende på rusfeltet de siste tiårene og som trygt kan sies å være en fiasko.
Foreningen for human narkotikapolitikk, proLAR Nett og A-larm inviterer til å markere dagen.
Her er Facebook-siden til arrangementet.
Kl. 18 inviterer vi til foredrag på Kulturhuset (Youngsgate 6) med Willy Pedersen, professoren i sosiologi som nylig ble tildelt Rusfeltets hovedorganisasjons pris for godt ruspolitisk arbeid.
Etter foredraget blir det narkotikapolitisk debatt med:
Even A. Røed, ruspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Arild Hermstad, leder i MDG
Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson for SV
Ane Breivik, leder i Unge venstre
Hadle Rasmus Bjuland, leder i KrFU
Hans Inge Myrvold, stortingsrepresentant for Senterpartiet
Daniel Lyngseth Fenstad, Høyre
Her er Facebook-siden til temamøtet.
