Rusfeltets hovedorganisasjon 28. februar 2024: I dag åpner Natthuset i Bergen, av Torhild Kielland.
Så langt vi kjenner til er det ingen andre steder i Norge eller Norden du finner et brukerstyrt tilbud for mennesker med rusmiddelproblemer, som trenger akutt overnatting.
- Dette e bare banebrytende ... Og så utrolig spennende. Huset Bergen åpner Natthuset. E så stolt av å jobbe med så mange utrolig dyktige mennesker.
Morten Sommerbakk på sin Facebook-side, erfaringskonsulent for Huset Bergen og leder for FHN Vestland
Onsdag 28. februar klokka 22.00 åpner Natthuset dørene for første gang. Natthuset, som har adresse i Kong Oscars gate 90 i Bergen, har tidligere vært både aldershjem og overnattingstilbud for fattige tilreisende. En hel gjeng av frivillige dugnadsfolk har vært i sving de siste dagene for å få alt ferdig.
Huset Bergen står bak tilbudet og åpner Natthuset i tett samarbeid med Bergen kommune. Dette er virkelig en gladnyhet for Bergen som i følge TV2 har hatt massive boligproblemer for sine innbyggere med rusmiddelproblemer.
- Vi er stolt og glad - dette er et sårt tiltrengt tilbud. Samtidig er det løft ut av fattigdom for flere - både ansatte på Huset og Natthuset, sier leder av Huset Bergen Marianne Cook Pierron på sin Facebook-side.
Huset Bergen er et brukerstyrt hus for personer som sliter, eller har slitt med rus. Det er ikke krav om at du må være rusfri for å bruke tilbudene.
Vi gratulerer så mye med viktig arbeid. Stor respekt for arbeidet som er lagt ned og ambisjonen om å gjøre hverdagen bedre for folk som står i vanskelige livssituasjoner. Vi ser fram til å høre hvilke erfaringer Natthuset gjør seg.
Les artikkelen på rusfeltet.no her.
Rusfeltets hovedorganisasjon 28. februar 2024: Forebygging og straff - nytt møte med Politidirektoratet, av administrasjonen i RHO og styremedlem Arild Knutsen.
Nøyaktig et år har gått, siden vi sist var invitert til Politidirektoratet for å få orientering om arbeidet knyttet til rolleforståelse og politiets virkemidler i forebygging - og virkemidler i møte med rusbrukende innbyggere.
Vi fikk en grundig orientering om status på konsekvenser, innstramminger, økt internkontroll og nye obligatoriske opplæringskurs i kjølvannet av blant annet Rolleforståelsesutvalgets anbefalinger. Etisk dilemmatrening og en rekke nye konkrete tiltak skal sikre normene for hvilken rolle tjenestepersoner i politiet opptrer i.
Administrasjonen i RHO mener det er svært betryggende at dette arbeidet følges så godt opp.
Det var Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), Actis og Preventio som var invitert. Fra RHO stilte leder Jan Gunnar Skoftedalen, styremedlem Arild Knutsen og rådgiver Torhild Kielland.
Det er svært gledelig å se hvordan Politidirektoratet har omfavnet kunnskapsgrunnlaget knyttet til forholdsmessighet og rusbruk.
Politidirektoratet deltar i et tverrsektorielt samarbeid i rusforebyggende arbeid blant barn og unge ledet av Helsedirektoratet. Det er sju direktorat som skal utrede forslag til tiltak for bedre tverrsektoriell samarbeid i det rusforebyggende arbeidet. Oppdraget er gitt av Helse- og Omsorgsdepartementet i august 2023.
Det er etablert en arbeidsgruppe fra de ulike aktørene og de har fått frist til å levere rapport til departementet 1. juli. Vi antar konklusjonene fra arbeidsgruppa vil bli sentrale i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. En reform som har blitt utsatt flere ganger. Det er ukjent når reformen skal publiseres.
På møtet i mars 2023 overrakte Arild Knutsen et brev til politidirektøren på vegne av RHO's nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner. I brevet tok organisasjonene opp alt som har skjedd i kjølvannet av rusreformen og etterlyste dialog og beskyttelse ved åpne russcener.
På møtet 27. februar 2024 fikk vi se at flere av punktene var tatt inn i de nye retningslinjene for politiets rusforebyggende arbeid.
Vårt nettverk ble hørt!
Det kom også en ny invitasjon fra Politidirektoratet om å komme med innspill til de nye retningslinjene. Spesielt med tanke på hvordan politiet kan bli bedre på forebygging i samarbeid med andre etater og hjelpetjenester. I tillegg ble vår ide om å skape jevnlige dialogmøter, gjerne også lokalt og på flere nivåer, tatt godt imot. Målet er at det gode arbeidet som skjer på ledelsesnivå raskere skal får konsekvenser for arbeidet ute i distriktene.
Vi takker for et godt og konstruktivt møte og ser fram til videre samarbeid!
Les artikkelen på rusfeltet.no her.
Oslopodden 11. januar 2024: Steinkaldt i Oslo: Hvordan overlever de som bor på gata? (Podcast)
Hvordan er det å bo på gata når kulden har inntatt Oslo? Oslopoddens Vegard Velle og Oda Guleng inviterte leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen til en prat om hvordan det er for folk som bor på gata når sibirkulden biter.
Hør innslaget her.
Avisen Bladet 06. januar 2024: Skjerp forebyggingen av overdoser i Stjørdal
Arild Knutsen
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
John Melhus
Foreningen for human narkotikapolitikk, Stjørdal
Avisen Bladet meldte 30. desember at legevakta i Stjørdal har hevet beredskapen for overdoser etter dødsfall i nabokommunen. Steinkjer interkommunale legevakt var en av de første som gikk ut med informasjon om flere rusrelaterte overdoser enn normalt. Siden har St. Olavs hospital analysert en tablett fra Steinkjer, via overdoseteamet i Trondheim, og bekreftet med hundre prosent sikkerhet at den inneholdt metonitazen.
Ifølge Trøndelag politidistrikt har det i etterkant av varselet vært et dødsfall der det er påvist metonitazen i blodet til vedkommende og det pågår etterforskning om et mistenkelig dødsfall fra i sommer, hvor det ble påvist desethyl isotonitazene.
Nitazener er syntetiske morfinstoffer og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Det kom på markedet som en følge av at fentanyl ble oppført på narkotikalisten for få år siden og er en typisk konsekvens av nettopp denne politikken, også kjent som krigen mot narkotika.
Først kommer det et nytt stoff på markedet som er vanskeligere å oppdage på tester og ikke kan luktes frem til av hunder. Så øker antallet overdoser og stoffet blir beslaglagt. Etter en stund blir det oppført på narkotikalisten. Da kommer det andre nye stoffer med enda lavere avdekkingsprofil, men som samtidig innebærer en enda større overdosefare.
Nitazener ble oppført på narkotikalisten i mai 2023 og utgjør en stadig større risiko. De siste årene har det dødd opptil en person pr. år som følge av inntak av nitazen. Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.
Det er veldig bra at Bladet går ut med informasjon om at nitazener er avdekket i regionen. Og det er flott at Stjørdal kommune hever beredskapen for behandling av overdoser, men kommunens innsats for å forebygge slike overdoser må skjerpes betraktelig.
I flere tiår har politiet vært ansett som rette instans for forebygging av rusmiddelbruk og dermed også overdoser. Og det er denne holdningen etterforskningsleder ved Stjørdal politistasjon, Annar Sparby, forfekter når han fremstiller det som avgjørende at politiet kommer i kontakt med de som besitter stoffet, for å kunne ta beslag.
Nyere forskning viser at konsekvensene av en slik praksis virker mot sin hensikt og på den bakgrunn er vi kommet inn i en ruspolitisk brytningstid, der ansvaret for narkotikaproblematikken gradvis overføres fra justis til helse. Dette må vi ta konsekvensene av også når det gjelder forebygging av overdoser.
En amerikansk forskningsrapport fra mars 2023 viser at å anholde og ta beslag fører til økning i overdosedødsfall og andre negative konsekvenser, mens intensjonen har vært det motsatte.
Når vi så vet hva som ikke fungerer, må dette erstattes med tiltak som faktisk virker.
For det første er det viktig å informere om at tabletten som inneholdt metonitazen var rødrosa i farge og avlang. Det sies at den selges som Oxynorm (morfintablett). Slike tabletter, kjøpt illegalt, må man altså være ytterst varsom med nå. Dette er det viktig at kommunen går bredt ut med.
De viktigste rådene vi kan gi til brukere på nåværende tidspunkt er:
Forsøk å unngå å bruke alene:
Prøv en liten flik først:
Husk nalokson:
Ring 113:
Stjørdal kommune bør øke tilgangen på motgiften nalokson betraktelig. Og gjerne involvere både sivilsamfunnet og politiet i det videre forebyggingsarbeidet. Det er avgjørende viktig at helsepersonell og politiet samarbeider sømløst. Felles innsats mellom justis- og helsesektoren, kan fremme en mer human og helhetlig tilnærming til narkotikarelaterte utfordringer og bidra til færre overdosedødsfall i årene som kommer.
Les artikkelen i Bladet her.
NRK Oslo og Viken 09. desember 2023: Vil redde liv med overdoseapp, av Stein Ove Korneliussen.
Brukere av narkotiske stoffer kan i fremtiden få advarsler om særlig farlig narkotika rett i lomma.
– Vi er opptatt av at folk skal bruke rusmidler på en mindre skadelig måte. Ønsket er å finne gode måter å varsle overdoser på, sier Else Kristin Utne Berg.
Hun er spesialrådgiver i Korus Bergen.
Kompetansesenteret for rus har fått i oppgave av Helsedirektoratet å utrede muligheten for å lage gode varslingssystemer for farlige narkotiske stoffer.
Berg sier at en app kan være det mest nærliggende å vurdere.
– Vi driver og tester våre ideer mot brukere, organisasjoner og kommuner. En av de tingene vi ser på er muligheten for å utvikle en app. Via en app skal de kunne varsle hverandre dersom det for eksempel er urent stoff i omløp, som kan gi økt overdosefare.
Jakob Linhave er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Han sier at Norge allerede har varslingssystemer, i likhet med mange andre land.
Men varslingssystemene er ikke gode nok.
– Disse er ofte lokale, ikke raske nok og varslene når ikke brukerne før det er for sent, sier Linhave.
Han forteller at Helsedirektoratet har lett internasjonalt etter gode løsninger.
– De har vi ikke funnet. Derfor ser vi nå på muligheten for å utvikle en egen løsning. En app er ett av alternativene.
Arild Knutsen er leder av brukerorganisasjonen Foreningen for human narkotikapolitikk. Han er begeistret over arbeidet som er i gang.
– Det vil være et veldig bra og nytt tiltak i den kommende overdosestrategien.
Han forteller at Dublin opplevde så mange overdoser i november, at myndighetene gikk massivt ut med advarsler.
Nitazener blandet i heroin ble en så livsfarlig mikstur at de registrerte 42 overdoser på 36 timer.
– Det partiet kommer til å havne i Norge også, tror han.
– Derfor er det viktig å ha gode og raske varslingssystemer som når andre enn bare tunge rusmiljøer. Også personer som inntar stoff sporadisk må kunne bruke appen.
Korus Bergen leverte en foreløpig rapport 1. desember. Den endelige rapporten skal være klar 20. januar.
Les hele artikkelen på nrk.no her.
Film om Huset Oslo
Huset Oslo er et brukerstyrt tiltak for folk med rusutfordringer og som har et ønske om å delta og bidra til Husets innhold og aktiviteter.
Huset Oslo er basert på brukerstyring, medborgerskap og empowerment.Prosjektet driftes av tre brukerorganisasjoner på rusfeltet:
A-larm, proLAR Nett og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Adresse: Oskar Braathens gate 1, på Torshov.Film: Morten Willoch Wærø/Kubrix
Se filmen her.
Harstad Tidende 09. oktober 2023: Marino holdt appell på torget mot nedleggelse av døgnenheten, av Morten Hagen.
Dersom Helse Nord vedtar nedleggelse, vil pasienter ved døgnenheten måtte reise til Narvik, Silsand eller Tromsø for å få hjelp.
I UNNs høringsforslag heter det at årsaken til nedleggelse er en samlet vurdering av behov for «frigjøring av ressurser for styrking av polikliniske og ambulante tjenester samt sykehusfunksjon i Tromsø».
Leder for FHN-Nord, Marino Jonassen reagerer på at døgnplassene i Harstad legges ned for å styrke sykehustilbudet i Tromsø.
Les Jonassens appell her:
«I dag står vi samlet for å rette våre stemmer mot en mulig beslutning som påvirker oss alle, uavhengig av politikk, men som medmennesker og samfunn.
Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad har blitt satt i gang uten tilstrekkelig vurdering av de menneskelige konsekvensene, og det er noe beslutningstakerne og arbeidsgruppa burde reflektere over.
Døgnenheten i Harstad har vært og ER en viktig ressurs for Harstad, det har den vært i årevis. Den har vært en trygg havn for de som har trengt akutt psykisk helsehjelp, et sted hvor de har blitt møtt med medfølelse og omsorg. Nedleggelsen av denne enheten setter ikke bare en tjeneste i fare, den setter liv i fare.
Den mulige Nedleggelsen av døgnenheten som nå er ute på høring har utløst sterke følelser og reaksjoner blant oss, vi er mange som føler oss overkjørt å ikke lyttet til i en prosess som heller ikke har vært stueren og det gjør meg og mange med meg rett og slett forbanna. Det er på høy tid at arbeidsgruppen og helse nord retter fokus på det medmenneskelige aspektet ved denne beslutningen og ikke fokusere på de 20 millionene som vil bli spart for det er det som er sannheten og målet med nedleggelsen. De må forstå at kostnadsbesparelser på 20 millioner kroner ikke kan rettferdiggjøre og sette menneskers liv og psykiske helse i fare.
Arbeidsgruppa og helse nord må se forbi tall og budsjettregnskap.
De må se på menneskene som vil bli berørt.
De må se på de som allerede lider av psykisk helseproblemer og risikerer å miste sin eneste trygge havn.
De må se på de pårørende som bekymrer seg for sine kjære.
Og de må se på samfunnet som en helhet, fordi når mennesker lider av psykisk uhelse, påvirker det oss alle å i denne situasjonen spesielt Harstad.
Hva er verdien av disse pengene i sammenligning med en persons liv?
Hva er prisen de er villige til å betale for å se bort fra behovet for psykisk helsehjelp?
Tenk også litt over på de fatale konsekvensene som denne beslutningen kan få.
For mange vil det bety lengre reiser til andre enheter, noe som kan føre til forsinket behandling og økt stress for både pasienter og pårørende. Det kan også føre til at noen ikke søker hjelp i det hele tatt på grunn av avstanden og besværet med å komme seg til en annen enhet.
Vi bor ikke i Oslo hvor du kan ta trikken 10 minutter så er du fremme ved en annen enhet. Men dette er noe arbeidsgruppen vet, de har bare valgt å ikke ta hensyn til det.
Vi kan ikke ignorere faren som ligger i nedleggelsen av denne enheten. Jeg velger å kalle det en nedleggelse for det er det i praksis er.
Psykisk helse er en del av vår totale helse, og når tilgangen til nødvendig hjelp blir begrenset, stiger risikoen for at mennesker vil lide i stillhet. De som allerede sliter med psykiske helseproblemer, vil stå overfor enda større hindringer på veien til bedring. Dette kan føre til en økning i selvmordstilfelle og større psykisk uhelse, noe som er en tragedie vi ikke kan akseptere.
FHN Nord, andre brukerorganisasjoner og Harstad omegn oppfordrer beslutningstakere til å la døgnenheten få bli i Harstad. Budsjettutfordringene og nødvendigheten av å ta økonomiske beslutninger er en ting, men man kan aldri sette en pris på menneskeliv og på den smerte som oppstår når noen tar sitt eget liv eller blir sykere på grunn av en tjeneste som i praksis ikke er tilgjengelig.
Vi er 30.000 mennesker som blir oversett å ikke lyttet til.
Det er også svært bekymringsverdig at ingen fra Harstad har blitt inkludert i beslutningsprosessen, verken brukerorganisasjoner fra Harstad eller ansatte fra døgnenheten eller sykehuset. Lokale perspektiver og kunnskap er uvurderlige når det gjelder å forstå behovene til vårt lokalsamfunn. Vi skal ha en rettferdig sjanse til å bli hørt og delta aktivt i denne viktige avgjørelsen som vil påvirke oss direkte.
Noe annet tyder på en arroganse uten sidestykke.
Vi ber om at beslutningstakerne og helse nord tar et skritt tilbake, vurderer konsekvensene av denne nedleggelsen nøye, og ser etter andre måter å spare penger på.
Eller la meg omformulere meg, vi ber ikke om noe som helst. Vi krever at døgnenheten får bestå akkurat slik som den gjør i dag.
Jeg vil avslutte med å si at:
Vi må bevare det medmenneskelige i vår omsorg for hverandre og for å beskytte vårt fellesskap. Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad er ikke bare en administrativ beslutning: det er en beslutning som vil forme vårt samfunn og våre liv og i verste fall kan liv gå tapt.
Vi har ingen å miste».
Les artikkelen i Harstad Tidende om Marino Jonassens appell her.
Bergens Tidende 04. oktober 2023: Siden Megafon la ned i 2019, har Bergen vært uten gatemagasin. Nå har =Bergen ankommet byen, skrevet av kristoffer Westergaard.
Fra 11. oktober vil bergensere igjen kunne kjøpe gatemagasin i Bergen.
– Jeg tenker dette er helt fantastisk. Det sier erfaringskonsulent Morten Sommerbakk. Han er leder i FHN Vestland og jobber ved det brukerstyrte Huset Bergen, som er et samarbeidsprosjekt mellom brukerorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk.
Bakgrunnen for hans entusiasme er at bergensere nok en gang vil kunne kjøpe gatemagasin i byen, denne gangen =Bergen.
– Vi har vært i samtale med Erlik en stund, da det er et behov for å få dette tilbudet tilbake. Det handler om muligheten til å tjene egne penger, og til å komme seg vekk fra gaten og få en jobb som gir verdighet og respekt, sier Sommerbakk.
Erlik er en ideell stiftelse som selger gatemagasiner i flere byer i Norge, blant annet =Oslo og Sorgenfri i Trondheim. Selgerne kjøper et blad for 50 kroner og selger det videre for 100 på gaten.
– Det viktigste er å løfte dem ut ifra utenforskap og fattigdom og inn i aktivt medborgerskap, sier Sommerbakk.
Fra 2007 til 2019 var det gatemagasin i Bergen. Den gang var det Megafon som sto for salget, men da de la ned kastet Stiftelsen Erlik seg rundt.
– Da vi hørte at Megafon skulle legge ned, begynte vi å se på om det var et behov for oss. Dersom behovet er stort nok, vil vi etablere oss fysisk med et eget utsalg, uttalte redaktør Erlend Paxal i Erlik den gang.
Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.
Foreningen for human narkotikapolitikk medvirket til to arrangementer under Arendalsuka i år.
Der som ingen skulle tru at rusavhengige måtte bu - arrangert av Nettverket av brukerorganisasjoner hos Rusfeltets hovedorganisasjon.
Et godt og trygt sted å bo er nødvendig for oss alle. Når blir en bolig et hjem. Hvordan ser situasjonen ut for innbyggere med rusutfordringer. Hør bruker- og pårørendeorganisasjoner gi et bilde av hvordan situasjonen ser ut. Hva skal til for at situasjonen blir bedre?
Medvirkende
Opptak av arrangementet er lagt ut av Rusfeltets hovedorganisasjon her (Facebook).
Huset - Brukerstyrt møteplass for rusavhengige! Arrangert av proLAR nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk.
Brukerorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk har sammen etablert Huset Bergen og Huset Oslo. Husene er hard core "brukerstyrt". Ideologien er tuftet på medborgerskap, empowerment og brukermedvirkning.
Huset Bergen og Huset Oslo er nå i full drift og vi ser effekten av tiltaket som er drevet etter våre prinsipper og verdier. Besøkstallene er gode, brukerne trives hos oss. Hvordan rigges et "hus" uten regler og byråkratiske prosesser?
Huset er drevet av brukerorganisasjonene på rusfeltet, alle ansatte har egen brukererfaring. Både Oslo og Bergen kommune har bistått med økonomiske tilskudd for å få dette godt i gang.
Hva skyldes suksessen med brukerstyrte Hus? Vi inviterte fagfolk, politikere, brukere og andre interesserte til å delta sammen med oss for å høre våre erfaringer om driften og veien dit. Er brukerstyrte tiltak fremtidens metode for inkludering og fellesskap?
Deltakere:
Marianne Pierron, Daglig leder, Huset Bergen
Karl Bertil Nordland, Daglig leder, Huset Oslo
Espen Aas, Representant, A-larm
Arild Knutsen, Leder, Foreningen for human narkotikapolitikk
Ida Kristine Olsen, Fagansvarlig, proLAR Nett
Hassan Nawaz, Fraksjonsleder helse og sosialutvalget for Oslo Høyre bystyregruppe,
Sverre Simen Hov, Leder møtearena næringsliv, Bergens næringsråd
Rune Bakervik, Byrådsleder Bergen, Arbeiderpartiet.
Opptak av arrangementet er lagt ut av Rusfeltets hovedorganisasjon her (Facebook).
Morten Sommerbakk, leder i FHN Vestland, deltok på:
På helsa løs - Hvilken rolle spiller sosiale ulikheter for rusbruk? Arrangert av KORUS
Sosiale ulikheter i helse, dårlige levekår og fattigdom er temaer som vi stadig leser og hører om. På dette arrangementet spør vi hva ved rusen som påvirker sosiale ulikheter. Og er det slik at rus kan være årsak til sosiale ulikheter eller er det en konsekvens. Med oss har vi blant annet folkehelsedirektører i Agder, Vegard Nilsen som løfter blikket og ser på Folkehelsemeldingen i et rusperspektiv, Jan Gunnar Skoftedalen, leder av Rusfeltets Hovedorganisasjon og FHN Vestlands leder Morten Sommerbakk som skal snakke om sosiale ulikheter i rus.
Opptak av arrangementet er lagt ut her (Vimeo). Halvveis ut i sendingen.
Vi arrangerte rusdebatt på Kulturhuset i Oslo 26. juni.
Om politiets virkemidler og om avkriminalisering.
Om rusreformen, kontra en varslet forebyggings- og behandlingsreform.
Willy Pedersen, professor i sosiologi, innledet møtet med foredraget: "Begynnelsen på slutten på krigen mot narkotika?
Willy Pedersen ble nylig tildelt Rusfeltets hovedorganisasjons pris for godt ruspolitisk arbeid.
Etter foredraget ble det debatt med:
Even A. Røed, ruspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Arild Hermstad, leder i Miljøpartiet De Grønne
Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson for SV
Ane Breivik, leder i Unge venstre
Hadle Rasmus Bjuland, leder i KrFU
Hans Inge Myrvold, stortingsrepresentant for Senterpartiet
Daniel Lyngseth Fenstad, Høyre
Foredraget og debatten kan ses på YouTube her.
Møtet ble ledet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
Bak arrangementet sto brukerorganisasjonene:
proLAR Nett
A-larm
Foreningen for human narkotikapolitikk
