Rogalands avis 14. januar 2024: Hus styrt av folk med rusproblemer kan komme i Stavanger, av Stein Roger Fossmo.
Stavanger kommune vurderer å opprette et brukerstyrt hus for personer som sliter med rus, og kommunedirektøren har inngått en intensjonsavtale med brukerorganisasjonene.
Utvalg for helse og velferd skal tirsdag ta stilling til en intensjonsavtale kommunedirektøren har inngått med organisasjonene A-larm (bruker- og pårørendeorganisasjon), Foreningen for human narkotikapolitikk (medlems- og brukerorganisasjon på rusfeltet) og ProLar-Nett (forbund for folk i legemiddelassistert rehabilitering, LAR). Avtalen handler om et brukerstyrt hus i Stavanger, et sted å være og med bruker-til-bruker-tjenester etter prinsippene til «Huset Bergen» og «Huset Oslo».
– «Huset Oslo» og «Huset Bergen» er begge blitt en enorm suksess, og jeg regner med at et slikt tilbud også kan bli etablert raskt i Stavanger, sier styreleder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk til RA.
Han brenner sterkt for at også Stavanger skal få et tilbud etter modell fra landets to største byer.
– «Huset Bergen» er et AS og «Huset Oslo» er en stiftelse som eies av og er styrt av brukerne på alle nivåer. Det er mer konstruktivt, attraktivt og effektivt enn når folk med rusmiddelutfordringer har pasient- og klientrollen og står som gjester med luen i hånden og skal si «tusen takk» for hjelp de mottar, sier Knutsen.
Han understreker viktigheten av at det er A-Larm , Pro-LAR og Foreningen for human narkotikapolitikk som skal stå for et slik tilbud også i Stavanger.
– Dette er de organisasjonene som har mest erfaring, kunnskap om og tettest kontakt med brukerne, og med gode og riktige holdninger og verdier om menneskerettigheter og inkludering. Det handler om å se brukerne som verdifulle ressurser snarere enn personer som er uønsket, sier styrelederen.
Han legger vekt på at brukerstyrte hus gir mindre byråkrati og raskere innføring av tiltak og aktiviteter av folk som har et sterkt eierskap til stedet og driften. Det kan fungere både som aktivitetshus, et miljø for å dele erfaringer, tilhørighet, arbeid for mestring og være en sosial arena.
– Brukere kan gå aktivt inn i driften, bli tillitsvalgte og kanskje på sikt få jobb der. Husene blir fylt av aktiviteter og tilbud som brukerne selv vil ha, sier Knutsen.
I et brukerstyrt hus vil de som sliter eller har slitt med rus ikke møtt med det offentliges krav til registrering og rusfrihet, og Knutsen påpeker viktigheten av at de som bruker tjenestene i et slikt hus ikke registreres med navn.
– Mange brukere, spesielt utenfor de tunge rusmiljøene, lar være å oppsøke de etablerte institusjonene, fordi det kan ha så store konsekvenser hvis utfordringene med rus blir kjent for andre. Dette gjelder særlig kvinner, der avsløring av rusmiddelproblemer får enda større konsekvenser enn for menn, sier Knutsen.
Den personlige tryggheten under aktiv rus er et annet moment når asfalt og private boliger erstattes med et åpent og oversiktlig samlingssted.
– Et slikt hus vil bli en type hjem å gå til. Det vil være tryggere, spesielt for kvinner, sier Knutsen.
Les hele saken i Rogalands avis her.
Bergens Tidende 04. oktober 2023: Siden Megafon la ned i 2019, har Bergen vært uten gatemagasin. Nå har =Bergen ankommet byen, skrevet av kristoffer Westergaard.
Fra 11. oktober vil bergensere igjen kunne kjøpe gatemagasin i Bergen.
– Jeg tenker dette er helt fantastisk. Det sier erfaringskonsulent Morten Sommerbakk. Han er leder i FHN Vestland og jobber ved det brukerstyrte Huset Bergen, som er et samarbeidsprosjekt mellom brukerorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk.
Bakgrunnen for hans entusiasme er at bergensere nok en gang vil kunne kjøpe gatemagasin i byen, denne gangen =Bergen.
– Vi har vært i samtale med Erlik en stund, da det er et behov for å få dette tilbudet tilbake. Det handler om muligheten til å tjene egne penger, og til å komme seg vekk fra gaten og få en jobb som gir verdighet og respekt, sier Sommerbakk.
Erlik er en ideell stiftelse som selger gatemagasiner i flere byer i Norge, blant annet =Oslo og Sorgenfri i Trondheim. Selgerne kjøper et blad for 50 kroner og selger det videre for 100 på gaten.
– Det viktigste er å løfte dem ut ifra utenforskap og fattigdom og inn i aktivt medborgerskap, sier Sommerbakk.
Fra 2007 til 2019 var det gatemagasin i Bergen. Den gang var det Megafon som sto for salget, men da de la ned kastet Stiftelsen Erlik seg rundt.
– Da vi hørte at Megafon skulle legge ned, begynte vi å se på om det var et behov for oss. Dersom behovet er stort nok, vil vi etablere oss fysisk med et eget utsalg, uttalte redaktør Erlend Paxal i Erlik den gang.
Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.
TV2.no 09. mars 2023: Bostedsløse kvinner voldtas og misbrukes, Av Hakon Eliassen.
Bostedsløse kvinner i rusmiljøene må tilby sex for å få tak over hodet, andre opplever tyverier, vold og overgrep. Nå står Heidi opp for alle kvinner som Bergen kommune ikke gir trygge botilbud.
Både Berggren Jacobsen og Heidi Melvik var til stede på Torgallmenningen for å markere 8. mars. For Heidi var det første gang hun deltok i en slik markering.
En av hennes støttespillere er Marianne Cook Pierron, som er daglig leder for norges eneste brukerstyrte aktivitetshus.
– Denne dagen skal vi markere at bostedsløse kvinner trenger et trygt bosted, de trenger å bli lagt merke til og bli løftet opp, sier Pierron.
Pierron mener det er veldig positivt at ansvarlig byråd nå lover å snu alle steiner for å løse utfordringene.
– Det er gledelig, for dette er en gruppe som har vært oversett i alt for mange år, forklarer Pierron.
– Situasjonen for bostedsløse kvinner er like ille over hele landet. Det finnes få særskilte botiltak for kvinner, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Han forteller at problemstillingen TV 2 tar opp, er blant de viktigste temaene brukerorganisasjonene på rusfeltet jobber med.
– Og når det gjelder kvinner, så er også rusproblematikk mye mer skambelagt enn for menn.
Han bekrefter at kvinner gjerne får tilbud av menn om å overnatte eller bo hos dem, da ofte mot seksuelle tjenester.
– Mange i rusmiljøene har vært utsatt for vold, seksuelt misbruk og mishandling i oppveksten. Og mange, særlig kvinner, i rusmiljøene er utsatt for grov vold og voldtekter.
Kvinner får også i oppdrag av menn å gå ut og tjene penger på sitt vis, sånn at de begge kan få friskmeldingen sin raskt, tilføyer Knutsen.
– Kvinner opplever seg ofte i liten grad beskyttet av politiet og de har ikke samme tilgang til krisesentre som andre, sier han, og legger til:
– Kvinner i aktiv rus er en oversett minoritet. De er veldig ofte overlatt til seg selv så lenge rusmiddelbruken pågår og de utsettes mer for moralisme, enn sympati, avslutter Knutsen.
Les hele artikkelen på tv2.no her.
NRK Rogaland 8. mars 2023: Ulik praksis for ruspasienter: Regjeringen vurderer endring, av Cathrine Oftedahl.
Enkelte LAR-pasienter må betale for behandlingen, mens andre slipper. Rusorganisasjoner mener det er krise, og vil ha gratis tilbud for alle.
I forrige uke fortalte NRK at flere sykehus her i landet har innført betaling for behandling for LAR-pasienter.
Fram til nå har behandlingen vært gratis. Det er likevel ikke alle som tar betalt, selv om de kan. Helse Bergen er et av stedene hvor de har klart å unngå å innføre egenandel.
– Vi har funnet andre løsninger, enn å ta betaling fra LAR-pasienter. Det sier avdelingsdirektør for rusmedisin i Helse Bergen Christian Ohldieck.
I stedet for å kreve egenandel av pasientene har de blant annet redusert antall stillinger.
Ifølge avdelingssjef for rus- og avhengighetsbehandling i Helse Stavanger, Randi Mobæk dropper pasienter nå ut av behandlingen fordi de ikke har råd til å betale.
– Nå får de hverken helsesjekken, de rette medisinene eller terapien de skal ha, og dermed har de større risiko for tilbakefall.
Etter NRKs avsløringer har koordinator for nasjonalt LAR-nettverk og seksjonsleder rus- og avhengighetspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus, Kine Haugen, forsøkt å skaffe en oversikt over hvilke sykehus som har innført egenandel.
– Dette byr på problemer fordi det er ulik praksis i hele landet, til og med innad i enkelte sykehus. I tillegg er det forskjeller på hvilke tjenester de tar betalt for.
Marianne Cook Pierron i brukerorganisasjonen Prolar Nett Bergen støtter helhjertet opp om Helse Bergens valg om å fortsette med gratis behandling.
– Her må andre se til Bergen, sier hun og får støtte fra flere rusorganisasjoner.
Regionleder i FHN Vestland Morten Sommerbakk sier at valget er enkelt for en rusavhengig når det gjelder penger.
I slike tilfeller blir brukerdosen valgt foran behandling.
– Det er krise for de pasientene som nå må betale egenandel, mener han.
Espen Aas som er regionleder i A-larm mener innføringen av egenandel faller veldig urettferdig ut for en og samme pasientgruppe.
Les hele saken på nrk.no her.
Bergens Tidende 15. februar 2023: Politiet har sluttet å sende narkotatt ungdom til forebyggende tiltak, av Simen Sundfjord Otterlei.
– Det blir for strengt.
Steinar Skaug åpner døren til Utekontaktens lokaler, mellom Grieghallen og Bystasjonen.
Inn hit har nesten 400 deltakere i «Tidlig ute»-programmet kommet siden oppstarten i 2009. Personer mellom 15 og 25 år som har blitt tatt av politiet i mindre alvorlige narkotikasaker.
– Her får de hjelp av en med helse- og sosialfaglig utdanning til å gjøre positive endringer i hverdagen. Mange har ikke hatt kontakt med hjelpetjenester tidligere, og vi har gjerne kunnet avdekke hjelpebehov på flere områder, som psykisk helse, utenforskap og skole, i tillegg til rus, sier Skaug.
Målet er å forebygge fremtidig narkotikabruk og kriminalitet.
Men den siste tiden har Tidlig ute-lederen fått langt mindre å gjøre.
Det kan han delvis laste politiadvokat Linn Søfteland for.
– Jeg har sluttet å sende folk til Tidlig ute, sier Søfteland.
Hun jobber med å finne passende reaksjoner mot bergensere under 18 år som tas av politiet.
Før, når man fisket opp et cannabisgram eller to fra en ungdomslomme, endte buksens eier ofte opp hos Skaug og kollegaene i Strømgaten.
Politiadvokat Søfteland sier det er få nye straffesaker på dem som har deltatt i Tidlig ute, og at det indikerer at de «i alle fall ikke har et veldig problematisk forhold til rus».
Så hvorfor sender hun ikke lenger ungdommer dit?
– Akkurat nå er det litt vanskelig å jobbe med disse sakene, medgir juristen.
Måten mindre alvorlige narkotikasaker etterforskes og straffes på, er i endring. Først kom Riksadvokatens kritikk av politiets metoder, så slo Høyesterett fast at rusavhengige ikke skal straffes for bruk og besittelse av små mengder. Er det tvil om rusavhengigheten, skal den komme vedkommende til gode. Ifølge Riksadvokaten synes Høyesterett dessuten å signalisere lavere straffenivå også for ikke-avhengige.
Dette har bidratt til at politiet graver i færre lommer på Torgallmenningen, og at reaksjonen blir mildere når de finner noe.
– Vi har ikke like god mulighet til å avdekke hjelpebehov i den ene samtalen der, som vi har i Tidlig ute, sier Skaug, som imidlertid oppgir at deltakere frivillig har kommet flere ganger.
Han mener flere obligatoriske møter burde vurderes. Det støttes av Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
– Jeg er motstander av tvang. Men når man først bruker hundre millioner på kommunale rådgivende enheter for russaker, synes jeg ikke det er inhumant å forplikte til noen flere oppmøter. Da kan man oppnå en relasjon, kartlegge situasjonen og gi god info om mulige tiltak.
Les hele saken i Bergens Tidende her.
TV Vest 07. februar 2023: Norges første brukerstyrte aktivitetshus for rusavhengige
I fjor høst åpnet Huset i Sverresgate 3. Her kan rusavhengige blant annet få et måltid, spille musikk eller bare ta en prat. Huset drives av brukerne selv og frivillige som også har en fortid med rus. Huset er et samarbeid mellom ProLAR, FHN og ALARM med støtte fra Bergen kommune.
Se TV-innslaget med Morten Sommerbakk, leder i FHN Vestland her.
Rus og samfunn 13. desember 2022: Lokal rusreform i Bergen, av Otto Von Münchow.
Oslo, Trondheim, Kristiansand og Arendal har allerede vedtatt lokale rusreformer. Nå kommer Bergen etter. Illegal rusbruk skal følges opp med tilbud om hjelp fremfor straffeforfølgelse. — At vi er så tydelige, bør være et veldig klart signal, sier byråd Line Berggreen Jacobsen (Ap). — Dette blir veldig diffust, sier Morten Sommerbakk i FHN.
Bergen kommune har tatt mål av seg å innføre en lokal rusreform. I et bystyremøte 23. november i år vedtok Bergen å gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med politiet. Målet er å satse på hjelp fremfor straff. Når politiet avdekker illegal rusmiddelbruk, vil kommunen at det tilbys rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling.
Det er byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, som får ansvar for å gjennomføre vedtaket. Hun understreker at det er veldig gledelig at et flertall i bystyret gir slike klare signaler. Da Stortingen behandlet rusreformen i fjor sommer, var byrådet i Bergen tydelig i sin reaksjon på resultatet. Bergen – i likhet med de andre storbyene – hadde ønsket et annet utfall.
For diffust
Morten Sommerbakk, styreleder for vestlandsavdelingen av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, er i utgangspunktet positiv til at Bergen kommune vil innføre det han kaller en rusreform «light». Men han stiller flere kritiske spørsmål til gjennomføringen av en slik lokal reform.
— Jeg synes dette blir veldig diffust. Det virker rett og slett lite gjennomtenkt, sier Sommerbakk til Rus & Samfunn.
— Slik jeg leser vedtaket, får jeg et inntrykk av at nå fører vi straffen over fra politiet til helsevesenet.
Hans poeng at er at hvis en person får en dom og havner i politiregisteret, blir påtalen slettet etter fem år. Men når en person blir registrert som rusmiddelbruker i helsevesenet, blir registreringen stående og vil henge ved personen resten av livet.
— I mitt hode er dette en annen form for straff, sier Sommerbakk.
Han spør videre; om målet er å gå fra straff til behandling, hvem skal avgjøre om du er en som trenger hjelp eller om du er rekreasjonsbruker? Hvem skal henvise fra gaten når politiet ikke pågriper noen? Slik Sommerbakk ser det, er det vel og bra å få tilbudt hjelp istedenfor straff, men hva skjer med den som ikke vil ha hjelp? Du blir tatt med rusmidler, men du føler ikke at du trenger eller vil ha hjelp. Hva da?
— Hvem skal avgjøre om du trenger hjelp eller om du er en rekreasjonsbruker? Og hvem skal henvise til disse rusverntiltakene?
Ut på gaten
Sommerbakk er også opptatt av at nå når politiet er blitt tvunget til å ta to skritt tilbake, må det ikke oppstå et tomrom, der de som faktisk trenger hjelp, ikke blir fanget opp. Det blir desto viktigere at den forebyggende rusomsorgen og overdoseteamene går inn og fyller dette tomrommet påpeker han. For Sommerbakk er det nå mer nødvendig enn noensinne å kjøre på med forebyggende.
— Rusomsorgen må være mer synlig på gaten der det finnes rusmidler.
Han understreker at han er veldig positiv til at Bergen vil prøve å innføre en lokal rusreform. Men han stiller spørsmål til hvordan dette praktisk skal gjennomføres.
Sosialbyråd Line Berggreen Jacobsen gir Sommerbakk rett i at det kan oppstå tilfeller der en rusmiddelbruker ikke ønsker hjelp, kanskje også når hen faktisk kan trenge det. Hun peker på at dette er noe helsevesenet har mye erfaring med. Og for henne er det nettopp derfor at helsevesenet må ta vare på denne biten.
— Dette handler jo om oppfølging av mennesker og både fysiske og emosjonelle behov, og det er de best rustet til å gjøre i helsetjenesten.
Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.
Bergensavisen 12. desember 2022: Nicolai og Thea ante ikke at de kjøpte bolig rett ved byens mest omstridte botiltak, av Terje Bringsvor Nilsen.
Mandag er det offisiell åpning av botiltaket i Nyhavnsvegen 10. Naboer er bekymret for at et stort rusmiljø samles på ett sted.
Saken har skapt et voldsomt engasjement. Etter store protester fikk flertallet i bystyret gjennomslag for å redusere antallet beboere fra 20 til 15. Vedtaket var imidlertid formulert slik at det åpner for å øke antallet til 20 dersom behovet er stort.
Morten Sommerbakk fra Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) er invitert til å holde appell under åpningen av botiltaket mandag.
– Budskapet mitt er at jeg synes det er trist at det skal være en enorm kamp hver gang rusavhengige skal ha et sted å bo. Det er tragisk at vi driver en ekskludering av en utsatt gruppe i samfunnet, sier han til BA.
Når det er sagt, er han enig med nabolaget i Nyhavn om en ting:
– Vi er enige i at det ikke er heldig å plassere så mange sammen på ett sted. Der har jeg forståelse for nabolaget, sier han.
– Men jeg tror faren for omgivelsene er forsvinnende liten. Jeg har aldri hørt om en rusavhengig som har skadet et barn. Vi må forstå at rusavhengighet er en sykdom, ikke et valg. Vi må lære oss å vise varme og inkludering, for før du vet ordet av det kan det være din sønn eller datter som trenger hjelp, sier Sommerbakk.
Les hele artikkelen på ba.no her.
Se også TV-innslag fra åpningen med intervju av Morten Sommerbakk her.
Rus & Samfunn 28. september 2022: Et sted å være seg selv, av Otto Von Münchow.
Huset i Bergen. Det nye samlingsstedet for dem som sliter eller har slitt med rusproblemer. På kort tid har det blitt svært populært blant rusavhengige. Jungeltelegrafen har gått. — Dette virker som en bra sted. Jeg kommer gjerne tilbake, sier Mikael som er på Huset for første gang.
Som en del av det å gjøre Huset kjent for målgruppen, drar noen frivillige ut på det de kaller en Miljøvandring. Det betyr å spasere over til Vågen og Korskirken – der rusmiljøet i Bergen har hatt fast samlingsplass – og invitere med seg brukere tilbake til Huset.
— Nå kommer det gjerne mellom 20 og 30 innom hver dag før kl 16.30. Unntatt når det er utbetalinger fra NAV, forteller Kari Schaefer.
Bak Huset står Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Prolar Nett og A-larm. Det skal være Norges første brukerstyrte hus for rusavhengige. Plasseringen er strategisk, midt i Bergen sentrum, mellom Den Nationale Scene og Bergen Kino.
Huset er allerede blitt et hjem for mange i rusmiljøet i Bergen. Her kan en få seg en kopp kaffe, et måltid og møte andre rusavhengige uten at noen spør om hva og hvorfor – og for den saks skyld uten å bli drevet bort. Etter hvert vil det også komme aktiviteter, men hva slags aktiviteter skal brukerne selv få bestemme.
— Her prøver vi å gi brukerne stemmerett. I andre sammenhenger får de sydd et opplegg som er blitt dundret ned over hodene på dem, et opplegg som de gjerne ikke forstår, og som ikke alltid gir mening for dem, forteller Tom André Faye.
— Her tar de tilbake førerollen i livet sitt, og det er bra, skyter Silvia Berg inn.
Den dagen Rus & Samfunn kommer på besøk, er det bare de tre, Kari Schaefer, Tom André Faye og Silvia Berg, som sitter i stuen til Huset. Alle tre har en rusbakgrunn. Nå er de frivillige i Huset, stiller opp for andre og gir en hånd der det er nødvendig.
Les hele artikkelen hos Rus & Samfunn her.
Bergens Tidende 24. mai 2022: Her kommer et nytt hus for rusmiddelavhengige i sentrum, av Ole Løkkevik.
– Vi ønsker at alle skal være likeverdige og deltakere i sin egen by. Det handler om menneskerettigheter og medborgerskap. Her er det muligheter for det, sier Marianne Cook Pierron i brukerorganisasjonen Prolar Nett.
BT møter henne tirsdag morgen sammen med representanter fra byrådet og bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet.
Møtestedet er i Sverres gate 3, mellom Den Nationale Scene og Bergen Kino.
Dette er nå blitt adressen til det helt nye konseptet «Huset».
«Huset» skal være styrt av og for brukere. Det vil være åpent for alle, men målgruppen er personer i aktiv rus og under rehabilitering.
Her kan man få en kopp kaffe, et måltid og en sosial møteplass. Akkurat hvilke tjenester som skal tilbys, er det brukerne selv som skal bestemme, sammen med de involverte organisasjonene.
– Vi vet ikke hva vi skal fylle dette med enda, men det skal basere seg på hva brukerne ønsker og trenger, så dette vil utvikle seg underveis. Det er det som gjør det så unikt, sier Espen Aas i A-larm.
Aas sier at dette er Norges første brukerstyrte hus for rusavhengige.
– Det finnes andre steder med brukerinvolvering, men her er det brukerne som har eierforholdet, som skal utvikle dette underveis og selv definere hva det skal være.
Og åpningstidene?
– Vi ønsker å holde åpent 24/7, men er avhengige av frivillige ansatte til dette, sier Pierron.
Hun understreker at det ofte er på kveldstid og i helgene at brukere har behov for et tilbud.
«Huset» skal likevel ikke være et overnattingssted. Det vil heller ikke være vakthold, men flere erfaringskonsulenter på stedet. I tillegg ønsker de å reise ut til brukere og pårørende som ikke vil oppsøke tjenesten.
Det er også et mål om å ansette helsepersonell på sikt.
Byrådet har lenge vært på jakt etter lokaler til et femte mottak- og oppfølgingssenter (MO-senter) i Bergen sentrum.
Sosialbyråd Ruth Grung (Ap) har ment at et trygt oppholdssted for rusavhengige er helt avgjørende for å bedre på situasjonen i Vågsbunnen, der naboer og næringsliv har reagert på en åpen russcene.
Det var i møte med kommunens Ruspolitisk råd at Grung fikk forslag om et brukerstyrt hus fremfor et nytt MO-senter.
– Vi ble enige om at dette var noe vi ønsket å støtte. Vi har sterke organisasjoner for brukere og pårørende i Bergen og har troen på dette tilbudet, sier Grung.
Hun tror ikke Sverres gate blir en ny åpen russcene.
– Her vil de ha et trygt og alternativt sted å være. Det vil fortsatt være omsetning av stoff i Bergen, men hvor det vil skje, vet vi ikke.
Pierron er tydelig på at de ikke vil tillate bruk eller salg av rusmidler på stedet.
– Men det kan skje, og da er det miljøet her som skal følge opp med samtaler om at dette ikke er ønskelig, sier hun, og legger til:
– Dette skal ikke bli den nye Vågsbunnen. Vi skal ha et trygt nabolag, men vi skal regulere hverandre med en bruker-til-bruker tilnærming.
– Hva vil dere si til beboere og næringsliv i området?
– Vi vil oppfordre dem til å få kunnskap om hva det vil si å være rusbruker, og det kan de få her. I stedet for å frykte dette, håper jeg folk vil gi oss tid og støtte, sier Morten Sommerbakk i Foreningen Human Narkotikapolitikk.
Hans kollega og organisasjonsleder, Arild Knutsen, har tatt turen fra Oslo for å få med seg åpningen.
– Dette er et alternativ til det som skaper konflikter i åpne rusmiljøer. Her får brukere endelig et sted å gå til og de kan bli møtt som mennesker og ikke «rusmisbrukere». Dette beriker bare nabolaget, de burde være stolte, sier han.
Foreningen Human Narkotikapolitikk, Prolar Nett og A-larm har sammen dannet et felles ideelt selskap for å etablere og drifte «Huset».
Organisasjonene har søkt om tilskudd på 1,5 millioner kroner fra kommunen ut året.
Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.
