Harstad Tidende 09. oktober 2023: Marino holdt appell på torget mot nedleggelse av døgnenheten, av Morten Hagen.
Dersom Helse Nord vedtar nedleggelse, vil pasienter ved døgnenheten måtte reise til Narvik, Silsand eller Tromsø for å få hjelp.
I UNNs høringsforslag heter det at årsaken til nedleggelse er en samlet vurdering av behov for «frigjøring av ressurser for styrking av polikliniske og ambulante tjenester samt sykehusfunksjon i Tromsø».
Leder for FHN-Nord, Marino Jonassen reagerer på at døgnplassene i Harstad legges ned for å styrke sykehustilbudet i Tromsø.
Les Jonassens appell her:
«I dag står vi samlet for å rette våre stemmer mot en mulig beslutning som påvirker oss alle, uavhengig av politikk, men som medmennesker og samfunn.
Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad har blitt satt i gang uten tilstrekkelig vurdering av de menneskelige konsekvensene, og det er noe beslutningstakerne og arbeidsgruppa burde reflektere over.
Døgnenheten i Harstad har vært og ER en viktig ressurs for Harstad, det har den vært i årevis. Den har vært en trygg havn for de som har trengt akutt psykisk helsehjelp, et sted hvor de har blitt møtt med medfølelse og omsorg. Nedleggelsen av denne enheten setter ikke bare en tjeneste i fare, den setter liv i fare.
Den mulige Nedleggelsen av døgnenheten som nå er ute på høring har utløst sterke følelser og reaksjoner blant oss, vi er mange som føler oss overkjørt å ikke lyttet til i en prosess som heller ikke har vært stueren og det gjør meg og mange med meg rett og slett forbanna. Det er på høy tid at arbeidsgruppen og helse nord retter fokus på det medmenneskelige aspektet ved denne beslutningen og ikke fokusere på de 20 millionene som vil bli spart for det er det som er sannheten og målet med nedleggelsen. De må forstå at kostnadsbesparelser på 20 millioner kroner ikke kan rettferdiggjøre og sette menneskers liv og psykiske helse i fare.
Arbeidsgruppa og helse nord må se forbi tall og budsjettregnskap.
De må se på menneskene som vil bli berørt.
De må se på de som allerede lider av psykisk helseproblemer og risikerer å miste sin eneste trygge havn.
De må se på de pårørende som bekymrer seg for sine kjære.
Og de må se på samfunnet som en helhet, fordi når mennesker lider av psykisk uhelse, påvirker det oss alle å i denne situasjonen spesielt Harstad.
Hva er verdien av disse pengene i sammenligning med en persons liv?
Hva er prisen de er villige til å betale for å se bort fra behovet for psykisk helsehjelp?
Tenk også litt over på de fatale konsekvensene som denne beslutningen kan få.
For mange vil det bety lengre reiser til andre enheter, noe som kan føre til forsinket behandling og økt stress for både pasienter og pårørende. Det kan også føre til at noen ikke søker hjelp i det hele tatt på grunn av avstanden og besværet med å komme seg til en annen enhet.
Vi bor ikke i Oslo hvor du kan ta trikken 10 minutter så er du fremme ved en annen enhet. Men dette er noe arbeidsgruppen vet, de har bare valgt å ikke ta hensyn til det.
Vi kan ikke ignorere faren som ligger i nedleggelsen av denne enheten. Jeg velger å kalle det en nedleggelse for det er det i praksis er.
Psykisk helse er en del av vår totale helse, og når tilgangen til nødvendig hjelp blir begrenset, stiger risikoen for at mennesker vil lide i stillhet. De som allerede sliter med psykiske helseproblemer, vil stå overfor enda større hindringer på veien til bedring. Dette kan føre til en økning i selvmordstilfelle og større psykisk uhelse, noe som er en tragedie vi ikke kan akseptere.
FHN Nord, andre brukerorganisasjoner og Harstad omegn oppfordrer beslutningstakere til å la døgnenheten få bli i Harstad. Budsjettutfordringene og nødvendigheten av å ta økonomiske beslutninger er en ting, men man kan aldri sette en pris på menneskeliv og på den smerte som oppstår når noen tar sitt eget liv eller blir sykere på grunn av en tjeneste som i praksis ikke er tilgjengelig.
Vi er 30.000 mennesker som blir oversett å ikke lyttet til.
Det er også svært bekymringsverdig at ingen fra Harstad har blitt inkludert i beslutningsprosessen, verken brukerorganisasjoner fra Harstad eller ansatte fra døgnenheten eller sykehuset. Lokale perspektiver og kunnskap er uvurderlige når det gjelder å forstå behovene til vårt lokalsamfunn. Vi skal ha en rettferdig sjanse til å bli hørt og delta aktivt i denne viktige avgjørelsen som vil påvirke oss direkte.
Noe annet tyder på en arroganse uten sidestykke.
Vi ber om at beslutningstakerne og helse nord tar et skritt tilbake, vurderer konsekvensene av denne nedleggelsen nøye, og ser etter andre måter å spare penger på.
Eller la meg omformulere meg, vi ber ikke om noe som helst. Vi krever at døgnenheten får bestå akkurat slik som den gjør i dag.
Jeg vil avslutte med å si at:
Vi må bevare det medmenneskelige i vår omsorg for hverandre og for å beskytte vårt fellesskap. Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad er ikke bare en administrativ beslutning: det er en beslutning som vil forme vårt samfunn og våre liv og i verste fall kan liv gå tapt.
Vi har ingen å miste».
Les artikkelen i Harstad Tidende om Marino Jonassens appell her.
iHarstad.no 01. oktober 2023: Advarer mot piller etter dødsfall - følger med i Harstad, av Hanne Gideonsen og Eirik Hågensen.
Politiet frykter farlige piller kan være i omløp.
Et nytt overdosedødsfall i Halden undersøkes av politiet og en person er siktet for salg og oppbevaring av narkotika. Foreningen for human narkotikapolitikk Nord har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger på at disse pillene er i omløp nordpå, men frykten er der.
Det forteller Marino Jonassen i foreningen til iHarstad.
– Vi har også vært i kontakt med SMS-senteret i Tromsø og heller ikke de har fått tilbakemeldinger om at de er i omløp der. Allikevel er det viktig at man er bevisst på disse tablettene hvis de skulle dukke opp, sier han.
Lørdag ble tre menn funnet bevisstløse på en adresse i Halden sentrum. En person ble senere erklært død på stedet.
De to andre skal være utenfor livsfare. Nå er en mann siktet for å ha solgt illegale piller til mennene.
– Husk å ta vare på hverandre. Ikke rus deg alene, ha alltid nalokson tilgjengelig. Nalokson kan du få tak i ved å kontakte enhet for livsmestring, Housing First, Liv&Røre i Harstad eller SMS-senteret i Tromsø, dette er gratis. Ikke nøl med å ringe 113 hvis det er behov for det, sier Jonassen.
– Vi frykter at disse pillene er i omløp og at de kan være farlige, sier politiet til NRK.
Les hele saken på iHarstad.no her.
Bladet Vesterålen 26. september 2023: Inkludering fremfor utestengelse av ungdom som ruser seg, av Marino Jonassen, FHN Nord.
Den 22. september leste jeg en artikkel i Bladet Vesterålen hvor klubbleder Ivan Andreassen utrykte at han var rystet og at han nå kapitulerer. Andreassen sier videre at kapituleringen begrunnes med at han trenger hjelp av flere voksne. Han begrunner også behovet for flere voksne til stede for å skjerme ungdommen, da tre voksne til stede blir for lite til å kunne ha åpent på forsvarlig vis.
Jeg synes at løsningen som er valgt er dårlig. Kommunen burde heller få inn flere ansatte slik at de kan få bedre oversikt slik at Bø ungdomsklubb kan være åpen for alle. Kanskje noen foreldre kan stille opp på frivillig basis?
Å høre at løsningen til Andreassen blir ekskludering av ett eller flere alderstrinn grunnet dårlig kapasitet er trist. Å utestenge ungdommer fra Bø ungdomsklubb på grunn av rusbruk og dårlig kapasitet kan virke som en umiddelbar løsning for å opprettholde et rusfritt miljø og oversikt. Imidlertid kan denne tilnærmingen være kontraproduktiv og ha negative konsekvenser for de ungdommene det gjelder. Ved å ekskludere sender man et budskap om at de ikke er ønsket eller velkommen på lik linje med de andre som får delta i aktivitetene ved Bø ungdomsklubb. Uavhengig om du har ruset deg eller ikke, så kan ekskludering forsterke følelser av isolasjon og utenforskap. Som igjen kan føre til økt risiko for mer alvorlig rusbruk.
Bø ungdomsklubb er en viktig sosial arena der ungdom kan utfolde seg, utvikle interesser og bygge vennskap. Det er en realitet at noen ungdommer ruser seg. I møte med denne utfordringen er det viktig å reflektere over konsekvenser ved utestengelse. I stedet for å ekskludere, bør vi fokusere på inkludering og tilby støtte og veiledning.
For å håndtere ungdom og rus på en konstruktiv måte, er det avgjørende at de som jobber på ungdomsklubber og foreldrene øker sin kompetanse på dette området. Dette kan gjøres ved å delta på kurs og workshops som fokuserer på rusforebygging og kommunikasjon med ungdom, hvor man kan utvikle ferdigheter og kunnskap som er nødvendig for å håndtere situasjoner knyttet til rus på en adekvat måte. Det finnes mange tilbydere av slike kurs, både statlige og frivillige brukerorganisasjoner.
En viktig del av kompetansehevingen er å lære seg å føre en åpen og ærlig dialog med ungdommene om rus. Ved å skape et klima der ungdommene føler seg trygge og ikke blir dømt. Det får man ikke til ved ekskludering.
Det er viktig å huske at ungdomstiden er en sårbar periode der ungdommer eksperimenterer og utforsker sin identitet både med og uten rusmidler. I stedet for å ekskludere ungdommer bør Bø ungdomsklubb og vi som samfunn ta ansvar for å veilede og støtte ungdommen ved å inkludere dem mer ikke ekskludere dem.
Hvordan skal vi nå frem til ungdommene og deres utfordringer ved å ekskludere dem?
Les artikkelen i Bladet Vesterålen her.
Harstad Tidende 24. august 2023: Manglende tydelighet i politikernes tiltak for rus, psykiatri og bostedsløse i Harstad
Av: Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord
I Harstad kommune står vi overfor en rekke utfordringer knyttet til rus, psykiatri og bostedsløshet. Disse problemene berører ikke bare enkeltpersoner, men familier og samfunnet generelt. Det er derfor avgjørende at politikerne viser en klar og tydelig retning i arbeidet med å løse disse problemene. Dessverre savner Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord (FHN-Nord) denne tydeligheten fra politikernes side i valgkampen.
Disse problemstillingene noen av de mest presserende utfordringene i Harstad kommune. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å håndtere og møte disse utfordringene. Det er behov for økt tilgang til behandlingstilbud, bedre oppfølging av rusbrukere og økte bevilgninger til allerede eksisterende tilbud som Varmestua, stedet, føniks og fontenehuset med flere.
I tillegg til rusproblematikken er psykiatrien et område som trenger betydelig oppmerksomhet. Mange personer med psykiske lidelser sliter med å få tilstrekkelig hjelp og oppfølging, døgnenheten står i fare for nedleggelse. FHN-Nord savner en klar strategi fra politikerne om hvordan de ønsker å styrke psykiatrien i Harstad kommune. Det er behov for økte ressurser også der, bedre samarbeid mellom ulike instanser og etablering av flere lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser.
Bostedsløshet er en annen utfordring som krever handling. Ingen skal være nødt til å sove ute, på sofaen hos venner eller hos familie fordi kommunen ikke har boliger tilgjengelig eller leve under uverdige forhold. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å bekjempe bostedsløshet i Harstad kommune. Det er behov for økt tilgang til rimelige boliger, bedre oppfølging av bostedsløse og etablering av et helhetlig system som fanger opp og hjelper de som står uten tak over hodet. Satsing på kommunale tilbud som vi vet og ser fungerer som eksempelvis «Housing First» er også noe å ta med inn i valgkampen. Uten en tydelig politisk vilje til å prioritere dette arbeidet, vil vi fortsette å se mennesker leve under uverdige forhold og situasjoner.
Det er på høy tid at politikerne i Harstad kommune tar tak i disse utfordringene og viser en tydelig retning. Vi oppfordrer politikerne til å utarbeide en helhetlig plan som tar for seg rus, psykiatri og bostedsløshet. Det er behov for konkrete tiltak, økte ressurser og et sterkt politisk engasjement for å løse disse problemene.
Vi oppfordrer også politikerne til å lytte til innbyggernes behov, se utfordringene og ta grep for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn for alle.
Les debattinnlegget i Harstad Tidende her.
Psykologisk.no 24. mai 2023: Justisministeren ønsker å gjeninnføre ulovlig praksis, av Otto Stormyr og Arild Knutsen.
«Vi er bekymret for at en rettsliggjøring av begrepet rusavhengighet vil reversere de siste tiårenes utvikling i forståelsen av kompleksiteten bak rusrelaterte utfordringer», skriver Stormyr og Knutsen.
Godt gjemt under de massive medieoppslagene om revidert nasjonalbudsjett, sendte Justisdepartementet ut en pressemelding 11. mai om at det nå er nedsatt et nytt utvalg. Utvalget skal utrede strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål knyttet til den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet.
Tidspunktet var neppe tilfeldig. Upopulære politiske vedtak lanseres gjerne på dager det er minst sannsynlig å få stor presseoppmerksomhet. Premisset for utvalgets oppgaver er i utakt med kunnskapen som foreligger på rusfeltet og ser mer ut som et politisk bestillingsverk enn en utredning av et evidensgrunnlag som utvalget kan legge til grunn for sine anbefalinger.
Utvalget består av pensjonert lagmann Hans Petter Jahre, lagmann Tone Vang og professor Ørnulf Øyen ved Universitetet i Bergen. De skal blant annet vurdere å innføre en rettslig avgrensning av begrepet rusavhengig, hvilken (mindre) mengde narkotika som kan anses for å være til egen bruk og hvilke tvangsmidler politiet kan bruke i mindre saker.
I desember 2019 lanserte Rusreformutvalget sin NOU 2019: 26 «Rusreform – fra straff til hjelp». Rapporten var på 416 sider og inneholdt en grundig oppsummering av kunnskapen som er å finne på dette området. Utvalget anbefalte på den bakgrunn en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. Dette fordi kriminalisering virker mot sin hensikt og står i veien for å komme tidlig nok i posisjon til å tilby hjelp til de som trenger det. Straffetrusselen kan heller ikke sies å redusere mengden bruk av rusmidler i nevneverdig grad.
Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organer, Verdens Helseorganisasjon, Helsedirektoratet, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Riksadvokaten, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, Rusfeltets hovedorganisasjon, samtlige brukerorganisasjoner, Barneombudet og flere.
For, som Psykologforeningen skrev i forbindelse med forrige høringsrunde:
«Forskningen viser at straff og sanksjonering er kontraproduktivt og fører til stigma og utenforskap, særlig for unge. Sjansen for problematisk bruk eller avhengighet øker og den ønskede avskrekkende effekten uteblir. Det legger også et dårlig grunnlag for rehabilitering og bedring.»
Regjeringen Støre har ikke i nevneverdig grad tatt innover seg at bevisbyrden for hva som virker heretter må ligge hos de som ønsker å opprettholde bruken av samfunnets hardeste virkemidler mot rusmiddelbrukere. Det er vel kjent at Regjeringen Støre ikke ønsker en avkriminalisering.
Uavhengig av politisk standpunkt, er mandatet til Jahre-utvalget rystende lesning når det kommer til politiarbeid.
Det står at regjeringen er opptatt av å sikre at politiet «fortsatt» skal ha egnede virkemidler for å avdekke og motvirke bruk og tilhørende befatning med narkotika blant unge. I en bisetning legger de til viktigheten av at politiet har virkemidler til å avdekke innførsel og salg av større mengder narkotika, men så kommer det mest oppsiktsvekkende:
«Utvalget skal utrede om det i forholdsmessighetsvurderingen i større grad kan legges vekt på at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem, og at beslag og tilintetgjøring av narkotika er viktig for å hindre spredning av stoffer med skadepotensial og til å motvirke bruk og etterspørsel.»
Det er åpenbart at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ønsker gjeninnføring av de integritetskrenkende virkemidler som politiet har praktisert ulovlig i mange tiår. Vi snakker stripping, undersøkelser av kroppens hulrom, gjennomgang av mobil, ransakelse av bopel, og tvunget rustesting.
Dette er virkemidler som Riksadvokaten presiserte at ikke er forholdsmessige og som derfor ble avsluttet. Og som etter en gjennomgang førte til at både en statssekretær i Justisdepartementet, Politidirektoratet og flere stortingsrepresentanter har sagt unnskyld. En som hele tiden har avvist alle forespørsler om å si unnskyld, er nettopp justisministeren.
Utvalgets mandat hviler på et feilaktig premiss om at kriminalisering faktisk virker rusforebyggende, med en symptomfiksert og overdreven tro på at politiet bør prioritere å avdekke og avverge bruk. At en slik politikontroll faktisk skremmer folk fra å bruke rusmidler, så det har en allmennpreventiv effekt.
Det kan virke som om justisdepartementet og politi- og påtalemyndigheten henger igjen i en utdatert forståelse av hva det er som øker risikoen for helseskade og avhengighet.
De fleste rusbehandlere og pasienter er mer opptatt av de bakenforliggende årsakene til rusutfordringene enn de er av å demonisere substansene og peke på avhengighetspotensial.
I behandlingsapparatet fokuseres det i stadig økende grad på vanskelige omstendigheter i livet, på ADHD og på traumer. Med en anerkjennelse av at det er en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser, traumeopplevelser og det som kalles rusmiddelavhengighet.
Denne sammenhengen er betydelig i rusmiddelbehandling. De dette gjelder har følgelig dårligere effekt av rusbehandling og derfor bør de snarere gis tilbud om andre typer hjelp og oppfølging som tar tak i årsaken heller enn symptomet.
Vi er bekymret for at en rettsliggjøring av begrepet rusavhengighet vil reversere de siste tiårenes utvikling i forståelsen av kompleksiteten bak rusrelaterte utfordringer. I tillegg er vi bekymret for at direktivet om å gjeninnføre tvangsmidler og med endrede forholdsmessighetsvurderinger fører til retraumatisering for noen, og fungerer både belastende og stigmatiserende for de som ikke i utgangspunktet var belastet, noe som i seg selv vil øke sannsynligheten for ytterligere rusbruk hos begge grupper.
Et nær samlet Sp-landsmøte gikk i mars inn for en resolusjon som sa at politiet må sikres hjemmel i lov for å kunne avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika. Resolusjonen var basert på villedende anekdoter om kokain i dokøer og andre fordomsfulle utspill fra kjente influensere, som ble gjengitt på landsmøtet.
Utviklingen, slik den fremkommer gjennom offentlige kartleggingsinstanser derimot, viser at selv om antall narkotikasaker har gått kraftig ned de siste årene, så har ikke mengden rusmiddelbruk gått opp. Bruken av cannabis og amfetamin er på det jevne. Bruken av MDMA/Ecstasy har gått ned og bruken av kokain har gått opp.
Faktisk er det sånn at: «Når man ser på bruken av rusmidler blant ungdom generelt, så har det bedret seg» (sitat: Anne Line Bretteville-Jensen, FHI, på NRK Helgemorgen 21. januar 2023).
I tillegg har mengden narkotikabeslag gått kraftig opp. Det siste året har mengden økt til nær det dobbelte av gjennomsnittet for de siste ti år, en sterk indikasjon på at politiet bør fortsette å prioritere alvorlige narkotikasaker, innførsel og salg snarere enn å gjenoppta den den skadelige brukerjakten.
Det er vanskelig å forstå hvordan helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og Arbeiderpartiet kan vedkjenne seg mandatet til Jahre-utvalget. Kjerkol har gitt klart uttrykk for at forebyggings- og behandlingsreformen skal ha en tydelig helseprofil, med en tverrsektoriell tilnærming og utvikling av sosialfaglig forebyggende innsats.
I mai, under Arbeiderpartiets landsmøte, gikk partiet inn for å styrke det oppfølgende arbeidet i kommunene og sikre at alle virkemidler brukt i arbeidet mot rus skal være i tråd med menneskerettighetene, være forholdsmessige og i tråd med påtalemyndighetenes gjeldende vurderinger.
Med bakgrunn i Rusreformutvalgets grundige kunnskapsoppsummering, Riksadvokatens presiseringer, tre dommer fra Høyesterett og Rolleforståelsesutvalgets anbefalinger er det oppsiktsvekkende at justisdepartementet med justisminister Mehl i spissen har en så innbitt tro på politiets avskrekkende arbeid, at de nå nedsetter et utvalg som skal se på mulighetene for å utvide politiets mulighet for bruk av tvangsmidler i møte med mennesker som bruker illegale rusmidler.
Vi anbefaler justisministeren å heller følge denne særskilte anbefalingen fra Rolleforståelsesutvalget: «Politiet må basere informasjon og virksomhet på det som til enhver tid anses som vitenskapelig kunnskap, og det må forskes mer på politiets forebyggende virksomhet.»
Otto Stormyr er styremedlem i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han er utdannet vernepleier og grunnlegger av Familiesamtaler.no.
Arild Knutsen er styreleder i Foreningen for human narkotikapolitkk (FHN). Han har hatt en rekke verv i blant annet Human-Etisk Forbund og utga i 2016 boken «Fra forbud til fornuft – kampen for en ny narkotikapolitikk».
Les artikkelen på psykologisk.no her.
Harstad Tidende 05. mai 2023: Mener Harstad bør droppe ruskontrakt, av Kristin Axelsen Kildal.
Marino Jonassen er negativ til bruken av ruskontrakter, og mener Harstad kommune bør følge etter Oslo og skrote ordningen.
Marino Jonassen er tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han har selv vært rusavhengig og har måttet være på ruskontrakt. Ruskontrakt brukes når man blir tatt med narkotika. Den innebærer at man jevnlig må ta urinprøver under tilsyn, og ha samtaler med ruskonsulent eller helsesykepleier.
Som regel er det personer som er 18 år eller yngre som får tilbud om ruskontrakt i stedet for at det opprettes sak. Voksne som blir tatt med narkotika må gå på ruskontrakt for å få beholde førerkortet.
– Lite eller ingen hensikt
Jonassen beskriver det som nedverdigende å måtte urinere og vise seg naken foran andre voksne, og mener bruk av ruskontrakt kan føre til ekstra problemer for de som trenger hjelp.
– Å vise underlivet sitt foran andre kan for mange være retraumatiserende. Tvang bygger ikke tillit, sier han.
I fjor gikk Oslo kommune bort fra bruken av ruskontrakter. Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), mener at ruskontraktene de har hatt i flere år, ikke hjelper.
Også Helsedirektoratet har sagt til rusreformutvalget at det ikke er noe faglig belegg for at ruskontrakt fører til at man slutter med uheldig og skadelig rusbruk.
– Mange kan oppleve bruken av ruskontrakt som krenkende og ubehagelig. Jeg har selv måttet tisse i en kopp foran voksne mennesker opptil to ganger i uka. Jeg ble aldri vant til det, og syntes det var krenkende, sier Jonassen.
Som tillitsvalgt i FHN har Jonassen inntrykk av at ruskontrakt for de fleste har lite eller ingen hensikt, heller tvert imot.
– Mange andre kommuner går bort fra kontraktene. Derfor lurer jeg på hvorfor vi i Harstad skal fortsette med det. I Harstad kommune er man opptatt av å jobbe evidensbasert, men det gjelder tydeligvis ikke
for dette. Jeg synes ikke det er riktig, sier han.
– For noen er testing bra
Jonassen har selv vært i samtale med politikontakt Marius Bergan om temaet. Bergan omtaler kontrakten som rusoppfølging, og personlig har han tro på at denne metoden fungerer.
– Det viktigste for oss er samtalene man må ha gjennom oppfølgingen. Forskning viser at motiverende intervjuer har en god effekt, også vet jeg at for noen er det veldig bra å ha rustesting, sier han.
Bergan har inntrykk av at personer opplever rustestingen på varierende måter.
– Noen opplever det som ubehagelig, mens noen ønsker
å bli testet oftere for å klare å slutte å ruse seg. Når noen synes det er ubehagelig, må man
heller prøve å legge til rette for at det skal bli så greit som over hodet mulig for dem å gjennomføre testinga, sier han. Rustestingen er svært sjeldent to ganger per uke, og det er som oftest sporadisk.
Bergan har også hørt om folk som hevder at de begynner å ruse seg på andre måter under
rusoppfølging, og går over til stoffer som blant annet går raskere ut av kroppen.
– Det har vi sjelden opplevd hos oss, sier han.
Kommunen har ansvaret
Fra sommeren 2022 ble rådgivende rusenhet en lovpålagt tjeneste i kommunene, som en
positiv effekt av debatten rundt rusreformen.
Det betyr med andre ord at ansvaret for rusoppfølging ligger hos kommunen, mens politiet er de som skal overføre saker til dem. For Harstad kommune sin del har de hatt tilsvarende tilbud før igjennom oppsøkende rusteam, og nå er det ungdomsenheten som har ansvaret for oppfølgingen, men det var ulik praksis rundt om i landet.
– På grunn av debatten rundt rusreformen har noen kommuner bestemt seg for å kutte selve testingen. Nå er det veldig debattert hva som er fornuftig eller ikke. Jeg mener som sagt at det er positivt for mange, da det blir en motivasjon for å holde seg unna rusen og for noen en måte å bygge tillitt med foreldre igjen, sier Bergan.
Les artikkelen i Harstad Tidende her.
iHarstad.no 17. februar 2023: Melder kommunen til statsforvalteren for brudd på loven: – Håper flere tør å si ifra, av Simen Loholt.
– Alle er overrasket over at de ikke har blitt involvert i prosessen på noe som helst måte, sier Marino Jonassen.
Det er stilt en rekke kritiske spørsmål rundt opprettelsen av den nye enheten for livsmestring i Harstad kommune. Enheten samler en rekke tilbud, men det har kommet flere kritiske spørsmål rundt prosessen. Blant annet skal ansatte savne informasjon og føler seg ikke involvert.
Stine Jensine Nordnes har tidligere sagt at de ansatte «på gulvet» føler at avgjørelsene er tatt over hodet på dem.
– Ingen ønsker å stå fram med navn, og det skjønner jeg. Jeg har selv jobbet i Harstad kommune og ville ikke stått fram med navn, har hun tidligere fortalt.
En av dem som tør å stå frem med fullt navn er Marino Jonassen, og han forteller at det ikke bare er de ansatte som ikke har blitt hørt i opprettelsen av den nye enheten.
– Jeg ble oppmerksom på at det var opprettet arbeidsgrupper som jobbet med etableringen av den nye enheten. I disse gruppene var det ingen representanter fra brukerorganisasjonene, organisasjonene for pårørende eller noen av de som kommer til å benytte seg av tilbudet.
Jonassen forteller at han kontaktet leder for helse og omsorg i Harstad, Torill Skår, flere ganger og ble lovet at noen fra arbeidsgruppen skulle kontakte ham, men ingenting skjedde. Han har også blitt fortalt at det ikke ble gjort noen risikoanalyse av prosjektet.
– Jeg pushet på. Både tre, fire og fem ganger kontaktet jeg Skår for å få brukerorganisasjonen involvert i prosessen. Jeg sa også at det ikke trengte å være meg og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), som jeg representerer, men gjerne en annen brukerorganisasjon, for vi har mange gode brukerorganisasjoner i Harstad. Det viktige for FHN og meg var at det var brukerrepresentanter med i dette arbeidet. Likevel hørte jeg ikke noe fra arbeidsgruppen.
– Jeg har snakket med andre organisasjoner, brukere og politikere og pårørende. Alle er overrasket over at de ikke har blitt involvert i prosessen på noe som helst måte. Til slutt fikk jeg beskjed om at gruppen var ferdig med arbeidet og jeg ble invitert til informasjonsmøte om det ferdige prosjektet.
På grunn av det han ser på som manglende vilje til samarbeid har Jonassen nå varslet Harstad kommune til statsforvalteren for det han mener er brudd på pasient og brukerrettighetsloven.
– Jeg er ikke mot den nye enheten, og forandringer er ofte til det bedre. I tillegg har enheten utrolig mange dyktige ansatte, og det er ikke dem jeg retter kritikk mot, på ingen måte. Hvis de, som jobber nærmest brukerne, heller ikke har fått være med i planleggingen av enheten, så blir ikke resultatet bra. Det er de som vet igjennom mange års arbeid hva den enkelte trenger men også hva den nye enheten trenger og på hvilken måte dette kan gjøres på en smidigst mulig måte.
– Det må være et bedre samarbeid mellom de som skal yte og motta tjenesten. Hvordan skal de på toppen vite hvordan de best kan hjelpe brukerne, når de ikke vet hva brukerne trenger fordi de ikke har spurt eller blitt involvert?
Etter at den nye enheten ble opprettet har Jonassen fått tilbakemeldinger fra flere brukere og pårørende som ikke er fornøyd med det nye tilbudet.
– Det er brukere som har blitt skrevet ut av tjenester de har behov for. Det er de som har mistet, eller har fått endret primærkontakten sin. De pårørende har heller ikke fått den informasjonen de trenger.
Les hele saken på iHarstad.no her.
iHarstad.no 02. desember 2022: Marino er bekymret for nytt dødsdop: – Det virker så uskyldig, av Simen Loholt.
Flere har tatt overdoser sørpå: – Det trenger ikke ta lang tid før det havner i Harstad, sier Marino Jonassen.
Tiende november la Oslo universitetssykehus en melding på Twitter.
«Vi har sett en uvanlig økning i overdoser i Oslo på kort tid. Vi oppfordrer brukere til å være forsiktige og ta vare på hverandre».
Meldingen kommer ut etter at fem personer på kort tid blir brakt inn på grunn av overdose. De neste dagene skal det komme flere urovekkende meldinger om overdoser, melder Dagbladet.
Samtidig er et nytt, dødelig rusmiddel i omløp. Og ingen vet hvor det kommer fra.
Veien fra storbyen til Harstad er kort. I november 2020 var det i løpet av en uke tre overdosedødsfall i Tromsø etter brukerne hadde tatt det de trodde var rene ksalol-tabletter. Ksalol er samme virkestoff som det angstdempende middelet Xanax. En uke senere gjorde politiet i Harstad et beslag på 1.500 tabletter av samme type som ble funnet i Tromsø.
– Protonitazen er livsfarlig stoff, forteller Marino Jonassen, tillitsvalgt for Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord.
– Det er mer potent enn fentanyl, og dermed sterkere enn både heroin og morfin.
At stoffet kommer i nesespray er også bekymringsverdig.
– Man tenker seg som regel litt ekstra om før man stikker seg selv med en sprøyte. Nesespray, eller Ksalol-tablettene vi så for noen år siden virker så uskyldig. Som noe man får kjøpt på apoteket.
Jonassen har vært i kontakt med sosialmedisinsk senter i Tromsø, og de forteller at de så langt ikke har fått inn meldinger om det nye stoffet.
– Det er ikke krisestemning, men det er viktig at man er oppmerksom på at stoffet har kommet til Norge, og det trenger ikke ta så lang tid før det havner i Harstad.
Behandlingen ved overdoser av Protonitazen vil være som ved overdose av andre opioider. Helsebiblioteket.no skriver at Naloxon er effektiv motgift, men det kan tenkes at man må opp i større doser enn ved vanlige opioidforgiftninger før ønsket effekt.
– Det er ikke en oppfordring til å ruse seg, men om man skal, så er det viktig at man ikke er alene. Det er viktig å ta vare på hverandre i tilfelle uhellet skulle være ute.
En fare kan være om noen begynner å blande Protonitazen inn i andre rusmidler.
– Selv om man stoler på den man kjøper fra, så skal man aldri stole på stoffet. Det er ikke sånn at disse stoffene blir lagd på sterile laboratorium, og mengde virkemiddel kan variere fra dose til dose.
– Salg av rusmidler foregår også i mange ledd, så man vet aldri hva tidligere innehavere har gjort med stoffet før det havner i dine hender, avslutter Jonassen.
Les artikkelen på iHarstad.no her.
iHarstad.no 01. juli 2022: – Vi må anerkjenne at ungdom ruser seg. Det hjelper ikke å lukke øynene, av Vera Helene Ridderseth.
Tilbakemeldingene etter at Marino hadde snakket med ungdommene om rus og rusmidler overrasket han.
Som tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk Nord (FHN) har Marino Jonassen i flere år holdt foredrag om rus og rusforebygging for institusjoner i Nord-Norge. Nå ønsker han å nå ut til enda flere.
Et av foredragene til Marino ble fulgt opp med et foreldremøte i regi av skolen et par dager etterpå.
– Jeg var nok litt forutinntatt, og forventet at det skulle bli kritikk fra foreldrene. Men vi fikk utelukkende positive tilbakemeldinger, forteller Marino engasjert.
For mange faller det naturlig å snakke med ungdommene om alkohol. Jonassen savner at man tar den samme praten om andre rusmidler, og legger til at han har forståelse for at det oppleves som skremmende for mange.
– Vi må likevel anerkjenne at ungdom ruser seg. Det hjelper ikke å lukke øynene for det. Hvis jeg kan få én ungdom til å ta bedre valg på bakgrunn av den kunnskapen jeg har delt med dem, er målet nådd.
Til daglig kan du møte Marino Jonassen på Helsehuset. Der jobber han som assistent, med et mål om å ta fagbrev som helsefagarbeider. I fritiden derimot, reiser han rundt i hele Nord-Norge og holder foredrag for ulike institusjoner om rus.
Som tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk Nord (FHN) har Marino allerede flere års erfaring som formidler. Blant institusjonene som har fått besøk av Marino finner vi Røde Kors, rus-og psykiatritjenester i ulike kommuner, og flere ungdomsskoler.
En opplevelse som Jonassen husker godt skjedde på en ungdomsskole i Finnmark som ønsket et foredrag for ungdom om rusmidler, men uten det de omtalte som “skremselspropaganda”.
Da ble løsningen et innspill fra en brukerorganisasjon. FHN ble kontaktet, og Marino, som har en forhistorie med rus og avhengighet, reiste opp og delte sin historie med ungdommene.
Han fortalte om valgene han tok og hvilke konsekvenser de fikk for hans liv. Samtidig snakket han også om de ulike rusmidlene som finnes, om virkningene av dem og hva man må passe spesielt på ved inntak av de ulike stoffene.
– Det går fint an å snakke om rusmidler uten å proklamere at narkotika er bra. Alle vet at det ikke er bra. Det handler om å gi kunnskap for å forebygge avhengighet og overdoser, forklarer Marino.
I små samfunn hvor alle kjenner alle, som det er mange av i Nord-Norge, møter man ofte på andre problemstillinger enn i de store byene, erfarer Jonassen. På grunn av frykt for ryktespredning og påfølgende økonomiske og sosiale konsekvenser, er terskelen ofte høyere for å oppsøke kommunen for å få hjelp.
Da blir en viktig del av jobben til Jonassen å hjelpe kommunene til å finne alternative løsninger. Det kan for eksempel være å endre lokasjon for utleveringssentralen, eller jobbe med kunnskapsformidling fra kommunen til bruker.
– Mange er redd for å miste retten til stønad fra NAV hvis de tar kontakt med den kommunale psykiatritjenesten. Det er en unødvendig bekymring.
Avhengighet ikke noe som er forbeholdt de unge. En studie fra Folkehelseinstituttet viser en økning i personer som faller inn under kategorien “vedvarende bruk” av opioder fra 50.000 til 60.000 fra 2011 til 2019. De fleste av disse er over 70 år.
Så selv om det ikke er rus og avhengighet Marino jobber med i det daglige på Helsehuset er det ikke tvil om at hans spesialkompetanse på feltet også kommer godt med i jobben der.
– Jeg blir med andre ord ikke foredragsholder på heltid med det første - det er fortsatt mulig å treffe på meg i gangene på Helsehuset.
Les artikkelen på iHarstad.no her.
Erlik Oslo april 2022: Vil redde Frankmotunet, av Kari Bu.
Da Marino kom til Frankmotunet, skrev han en «drømmeplan». Om fem år ville han bo i Harstad, jobbe med rusavhengige og ha bedre kontakt med familien. Det hadde han nesten glemt da han kom ut.
– Jeg følte at jeg holdt meg rusfri uten grunn. Jeg ringte sjefen på Frankmotunet og sa at jeg hadde det helt jævlig i leiligheten min i Oslo. Da minnet han meg på drømmeplanen. Han ba meg annonsere etter leilighet i Harstad Tidende. Fire måneder senere flyttet jeg.
Først ville Marino bli sykepleier, men det ble for vanskelig. Han ble tilbudt ulike tiltak i Harstad, men likte ikke følelsen av å være Nav-klient.
– For meg var det viktig å stille på lik linje med alle andre. Jeg prøvde å få jobb, men noen steder kom politiattesten min i veien. Jeg holdt meg aktiv, var bingovert og snakket norsk med innvandrere gjennom Røde Kors. Plutselig fikk jeg positivt svar fra rus- og psykiatritjenesten i Harstad kommune.
I tre og et halvt år jobbet han som erfaringskonsulent, og nå vil han ta fagbrev som helsefagarbeider.
– Jeg lærer best gjennom praksis, så nå jobber jeg på Helsehuset, med rehabilitering av eldre. Jeg trives godt, men jeg skal tilbake til rus og psykiatri, som jeg brenner for. Det er også fantastisk å være aktiv i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Marino takker flere enn Frankmotunet for at han har overlevd. I jula ga han blomster til brukerrommet i Oslo. De ansatte på det som tidligere het Sprøyterommet reddet livet hans mange ganger.
Les hele artikkelen på erlik.no her.
