Medlemskap

Aftenposten 09. oktober 2023: Det temaet folk i realiteten vegrer seg for å snakke om, er Sveriges narkotikapolitikk, debattinnlegg av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Advarselen fra professor Grete Brochmann er skivebom.

Professor Grete Brochmann skriver i en kronikk i Aftenposten at den svenske voldsbølgen er en varslet katastrofe. Utsatte boområder, sosial segregering, utenforskap og volds- og gjengproblemer har lenge ulmet i svensk bevissthet. Ifølge Brochmann har det for lenge vært en vegring mot å diskutere innvandring.

Sverige har vært et innvandringsliberalt unntak i et ellers stadig mer restriktivt Europa, og den høye innvandringen til Sverige har ført til dårligere integrasjon med spenninger og vold til følge, skriver hun.

I sammenheng med voldsspiralen i Sverige advarer Brochmann mot å gjøre den samme kardinalfeilen og kopiere den svenske berøringsangsten for å debattere innvandring. Det vil, ifølge Brochmann, være like risikofylt i norsk sammenheng.

Advarselen er skivebom

Situasjonen er vitterlig skremmende og utfordringsbildet komplekst, men denne advarselen er skivebom. Substansen tynnes ytterligere ut ved det faktum at Sveriges myndigheter strammet kraftig inn i innvandringspolitikken i 2015 og innførte nedskjæringer av rettigheter og velferdsgoder.

Og den tynnes videre ut til nivå med homeopatisk medisin med bakgrunn i det følgende: Til tross for økningen i dødelig gjengvold, så går den ikke-dødelige volden og den generelle ungdomsvolden fortsatt nedover i Sverige, akkurat som i Norge og i resten av Europa.

Det temaet som folk i realiteten vegrer seg for å snakke om, er Sveriges narkotikapolitikk: konsekvensene av å ha et totalforbud og av å kriminalisere enhver befatning med ulovlige rusmidler.

Ligner alkoholmafiaen

Sverige har lenge utmerket seg som et særlig restriktivt land i et ellers stadig mer liberalt Europa, med spenninger og vold til følge. I mai strammet den svenske regjeringen ytterligere til og innførte seks måneders ubetinget fengsel for salg av mindre mengder narkotika som minstestraff. Loven ble effektiv fra 1. juli.

Ved å innføre strengere straffer dannes en hardere kjerne i narkotikamarkedet. Med mer vold og represalier.

Det som skjer i Sverige nå, ligner til forveksling på hvordan alkoholmafiaen holdt på under forbudstiden for 100 år siden. Også den gang forsøkte man i årevis å finne årsakssammenhenger ved å problematisere innvandring og peke ut befolkningsgrupper. Til slutt kom de frem til at det var forbudspolitikken som var problemet.

Dominans på narkotikamarkedet

Det er først og fremst dominans på narkotikamarkedet og hevn som er årsaken til drapene og volden. Foxtrot-nettverket er blitt utfordret av Dalen-nettverket om kontroll på narkotikamarkedene i Stokholm, Uppsala og Sundsvall.

Annica Allvin, forsker ved Politihøgskolen, forteller at forskningen viser at hardere straffer ikke er effektive tiltak, men kan i verste fall gjøre ting verre. På NRK Urix pekte hun nylig på paradokset i at hvis det blir tatt beslag i veldig store mengder narkotika, så vil det kunne føre til hevnaksjoner og store voldsspiraler.

I 2021 ble 45 personer skutt og drept i Sverige. I 2022 var antallet 63. Etter september 2023 er 44 personer skutt og drept hittil i år.

Alle sider ved saken må belyses og debatteres. Men påstanden om at en vegring for å debattere innvandring kan skape svenske tilstander i Norge, er rett og slett en unødvendig og dårlig analyse.

Les artikkelen på aftenposten.no her.

Fædrelandsvennen 02. juli 2022: Rusforebygging, det som er alvorlig for mange ungdommer, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

I Fædrelandsvennen (29. juni) hevder Kristiansand kommune å ha «god erfaring» med ungdomskontrakter og er bekymret fordi de det siste året knapt har fått saker om ungdom fra politiet. Dette er en veldig skuffende uttalelse, som dessverre støttes av avisens leder 30. juni.

Det er skuffende fordi det ikke eksisterer noe kunnskapsgrunnlag om at ruskontrakter er rusforebyggende (noe Helsedirektoratet trakk frem i sitt høringssvar om rusreformen), men særlig fordi bakgrunnen for det lave antallet handler om at Riksadvokaten har avdekket en systematisk ulovlig praksis med maktmisbruk hos politiet, begått i møte med brukere av rusmidler.

Det handler om stripping, undersøkelser av kroppens hulrom, gjennomgang av mobiltelefoner og husransakelser for å finne ut hvem de hadde fått rusmidlene fra. Flere har med rette karakterisert dette som en svært nedverdigende praksis som har virket mot sin hensikt og som politiet ikke har hatt hjemmel til, noe Riksadvokaten har presisert.

Og siden denne presiseringen har en statssekretær i justisdepartementet, Politidirektoratet og flere stortingsrepresentanter sagt unnskyld til de rammede. Én person har fått erstatning og politiskandalen er stadig under granskning.

Det er livssituasjonen til de som er rammet av dette som Kristiansand kommune og Fædrelandsvennen bør bekymre seg for. Fremfor å promotere en praksis med uforholdsmessig bruk av tvang og overvåkede, ydmykende urinprøver overfor samme gruppe mennesker. Særlig med tanke på at det politiske flertallet i Kristiansand nå vil innføre en lokal rusreform.

For etter at Høyesterett (8. april) betydelig nedjusterte strafferettslige reaksjoner overfor personer med rusavhengighet og Riksadvokaten ga retningslinjer til politidistriktene som i praksis innebærer avkriminalisering av bruk og besittelse til egen bruk, for personer med rusavhengighet – så handler den lokale rusreformen om at unge og rekreasjonelle brukere uten etablert rusavhengighet heretter skal følges opp med respekt og verdighet. Og ikke med tvang, moralisme og nedverdigelser.

Dette bør kommunens ansatte snarest innrette seg etter.

Men så har Fædrelandsvennen rett i sin bekymring for at ungdommen heretter verken skal få straff eller hjelp. For når uforholdsmessig bruk av kontroll, tvang og straff ikke lenger skal praktiseres, hva står da kommunen igjen med?

Les artikkelen i Fædrelandsvennen her.

Fagrådet -rusfeltets hovedorganisasjon 09. mai 2022: Årsmøtet 2022 valgte for første gang to brukerrepresentanter inn i Fagrådets styre, av Torhild Kielland.

En hel rekke kandidater har vist interesse for de ledige plassene i Fagrådets styre. Engasjementet har også vært høyt på sosiale medier.  

Årets valg av nye styremedlemmer var, i likhet med valgene de siste årene, preget av engasjerte innlegg, benkeforslag og debatt. Administrasjonen setter stor pris på at så mange ønsker seg inn i styret for å påvirke diskusjonene i landets største paraplyorganisasjon på rusfeltet. Fagrådet samler per i dag 145 medlemsorganisasjoner.  

Tommy Sjåfjell på gjenvalg

Tommy Sjåfjell fra bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm har allerede vært i Fagrådets styre i to år og var på gjenvalg.

Arild Knutsen, leder av FHN ble valgt inn i Fagrådets styre etter at gjenvalget av Tommy Sjåfjell var et faktum. Begge fikk andre motkandidater, men vant med klart flertall. For første gang i Fagrådets historie har styret to representanter med brukererfaring.

Et stolt øyeblikk for mange som har arbeidet for dette i lang tid.

I tillegg til Arild Knutsen ble Camilla Wright fra Uteseksjonen i Trondheim valgt inn som nytt styremedlem. Hun var på forhånd innstilt av valgkomiteen, men også hun fikk motkandidat under valget. I likhet med Arild og Tommy ble hun valgt med klart flertall. 

Valgkomiteen hadde også innstilt på gjenvalg av Ellen Ingrid Eira, leder for døgnenheten psykisk helse og avhengighet, Finnmarkssykehuset. Hun ble gjenvalgt mot en stemme.

Anders Dalsaune Jansen fra Tyrili ble enstemmig gjenvalgt som styreleder.

Egil Atle Bremnes, Karmøy kommune ble enstemmig gjenvalgt til valgkomiteen. 

Forslag om vedtektsendringer

Årsmøtet behandlet to forslag om vedtektsendringer.

Det ene handlet om å sikre to brukerrepresentanter i styret, et forslag som ble nedstemt av Årsmøtet. Praksis ble uansett det resultatet som forslagsstillerne ønsket seg.

Et annet endringsforslag var å sikre minoriteter plass i styret. Dette forslaget ble også nedstemt av årsmøtet etter en bred og god debatt. Styret har allerede en praksis der minoriteter er valgbare og velkomne som medlemmer i styret.

Les på rusfeltet.no her.

crossmenu