Medlemskap

Byrådet sier nei til værested for rusavhengige: – De gjør ikke noe som helst

28. juli 2021

Avisa Oslo 21. juli 2021: Byrådet sier nei til værested for rusavhengige: – De gjør ikke noe som helst, av Helene Halvorsen Rossholt og Kristine Sørheim.

– Det er veldig trist at byrådet sier nei til et tiltak som vil redde liv, mener Arild Knutsen i foreningen for human narkotikapolitikk.

Tirsdag sa byrådet nei til å etablere et skjermet værested for rusavhengige i Oslo. Bystyret ba i 2019 om en utredning av et slikt område, etter modell fra «Nåleparken» i Århus. Nå har utredningen vært på høring, og i sin endelige innstilling til bystyret sier byrådet nei.

Det får Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk til å fortvile:

– Det er veldig trist at byrådet sier nei. Et skjerma værested kan redde liv.

– I femti år har man jaget rusavhengige rundt i Oslo

Fjoråret ble et dystert rekordår med 324 narkotikautløste dødsfall. Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge som det vi så i pandemiåret. Samtidig har det rusreformen vært oppe til debatt, og i Norge er det bred enighet om at dagens ruspolitikk ikke fungerer. Knutsen og Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) har lenge ment at det må etableres et skjermet værested som alternativ til det åpne rusmiljøet som har utviklet seg i Brugata og Storgata siden Plata ble ryddet på 2000-tallet.

– I femti år har Oslo kommune jaget rusavhengige rundt i byen. Kommunen har forsøkt å stue brukere vekk, og spredt dem rundt i byen. Resultatet er en mindre trygg by – både for brukere og andre innbyggere. Nå har man en mulighet til å gjøre noe med dette, sier Knutsen.

Knutsen har selv vært i Århus, og mener «Nåleparken» viser at et skjermet værested gagner alle. Ifølge ham, har parken vært et velfungerende område i 20 år. Også i Bergen er det nylig etablert et lignende tiltak.

– Det er flaut og trist at Oslo henger så langt etter. Og jeg syns det er merkelig at byråden hevder at dette vil tilrettelegge for salg. For det første, tror jeg det vil heve terskelen for rusavhengige: I stedet for at man får narkotika kastet etter seg når man går gjennom Brugata, så vil man i stedet måtte oppsøke et sted selv. For det andre, lurer jeg på om hun da mener at kollegaene hennes i Bergen da bryter loven? spør Knutsen retorisk.

– Ikke et «fristed»

Knutsen og Foreningen for en Human Narkotikapolitikk tror et slikt sted kan virke forebyggende, fordi det vil heve barrieren for dem som står på terskelen.

Han reagerer også på at flere medier omtaler forslaget som «et fristed», og mener dette gir assosiasjoner til et lovløst område. Knutsen understreker at dette ikke er hensikten med forslaget.

– Et værested er et bedre begrep. Det vi ønsker er et avgrensa område, hvor det både er mer verdig, og mer helsemessig forsvarlig for brukere å oppholde seg. Man kan ha levegger, og være mer skjermet. Da vil ikke brukerne være til sjenanse for næringsdrivende og andre folk i byen, og man slipper å bli sett stygt på. I dag sitter mange rusavhengige i en offentlig gapestokk på gata. Et værested kan dempe konfliktnivået mellom rusmiljøet og byens øvrige innbyggere, sier Knutsen.

Han mener også at et felles knutepunkt vil være bedre for de pårørende. I dag forsvinner mange rusavhengige fra institusjoner eller hjemmene sine. Knutsen sier at han har snakka med altfor mange fortvilte foreldre og nære, som leter desperat etter sine nære.

Knutsen har selv foreslått at Elgsletta som et slikt værested. Elgsletta er et lite grøntområde langs Akerselva, med kort vei til både legevakta og lavterskel hjelpetilbud.

– Kan redde liv

Det viktigste er likevel at et værested kan redde liv, mener Knutsen:

– I dag må rusavhengige gjemme seg, de blir spredt over hele byen og ender ofte opp på uverdige steder hvor ingen finner dem hvis det går galt. Overdosedødsfallene har steget det siste året, og et værested på Elgsletta kan redde liv.

Nå håper Knutsen at opposisjonen og Rødt vil overstyre vedtaket fra byrådet og etablere et værested for de rusavhengige i byen.

Og Knutsen er ikke alene om å mene dette. I Storgata, står mange som kjenner situasjonen Arild Knutsen beskriver på kroppen. En av dem er André (57). Han har selv slutta å ta heroin, og går nå på metadon, etter mange år i Oslos rusmiljø.

– De er flinke til å vise folk hvor de ikke skal være, men ikke hvor vi kan være, sier André.

Les hele saken i Avisa Oslo her.

Tilbake til nyheter
crossmenu