Rusfeltet.no 16. mai 2023: Bruker og pårørendeorganisasjonene i nytt møte med departementet, av Torhild Kielland.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen inviterte vårt bruker og pårørendenettverk til oppfølgingsmøte om framtidens rusbehandling. 

Ellen Rønning-Arnesen viser sterk interesse og vilje til å lytte til vårt nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner. Hun stiller gode spørsmål og viser oppriktig interesse for hva nettverket som helhet, og den enkelte organsiasjon, mener skal til for å skape gode tilbud om rusbehandling.

Nettverket var godt forberedt og Marius Sjømæling innledet på vegne av alle organisasjonene. Han takket for at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett nå fjerner egenandeler for pasienter som mottar LAR-behandling. Han oppfordret dem samtidig om å se på egenandelspraksis også for andre særlig sårbare grupper innenfor rus og psykisk helse, når de nå skal gjennomgå regelverket.

Under følger innledningen fra Marius Sjømæling om framtidens rusbehandling: 

Anbudsordningen

Vi er bekymret for utviklingen i gjennomførte og pågående anbudsprosesser. Når vi hører om prosesser der vektleggingen er 60 prosent økonomi og 40 prosent kvalitet blir vi ikke særlig beroliget, men heller ikke overrasket, dessverre.

Vi vil driste oss til å kalle det for vilkårlige anbudsprosesser i lukkede fora i de ulike RHFene som oppleves som frakoblet både bred brukermedvirkning i prosessene, men også lite påkoblet politiske signaler og føringer.

Hvilke behandlingstilbud trenger vi i 2030?

Vet vi egentlig hva vi trenger av behandlingstilbud og kapasitet hvis vi ser på TSB i Norge i 2030? Hvilke institusjoner trenger vi? Hvordan skal tilbudet dekke behovet hos pasienter og pårørende der framme? Er det egentlig tydelig hva pasienter, pårørende og samfunnet kan forvente av spesialisthelsetjenesten og hva kan man forvente av egen kommune?

Vi vet - med vår samlede kunnskap og erfaring at vi trenger behandling som har plass, rom og tid til de unge som strever med rus, til de godt voksne som har mange erfaringer med ulike behandlingstilbud til de som har flere diagnoser som krysser tjenester, til de som trenger langvarig og de som trenger kortvarig støtte og behandling. Vi trenger by og vi trenger land/ eller sagt på en annen måte så trenger vi fjellet og brustein, vi trenger seng og rom, samtidig som vi trenger kontor og brustein. Vi trenger tjenester som tilpasser seg endringer i populasjonen med ny kulturkompetanse og oppdatert kunnskap på pasientenes nye behov i den fysiske og digitale verden. Vi trenger behandling som er for kvinner, vi trenger behandling som er for menn og vi trenger behandlings som rommer alle former for kjønn og identitet.

Samtidig skal vi ha behandling som har plass for de som er i eller ønsker LAR (forstås mer generell medikamentstøtte behandling inkl A og B preparater) og/eller HAB. Vi trenger lavterskel og høyspesialisert samtidig for å ha et tilbud til bredden på ulike nivå i tjenesten. Tydelige signaler om at behandlingstilbudet må både ha en grunnmur, samtidig som vi trenger variasjon for å gi best mulig tilbud i bredden er viktig.

Støtte til familie og venner

Når en man er glad i strever med rus og/eller psykisk uhelse så påvirker det de som står i relasjonene med personen. Det kan være en samboer, en kjæreste, en ektefelle, en mamma, en pappa, en storebror eller lillesøster. Det kan være en bestefar, en bestemor, en onkel eller en tante. Ja til og med noen man ikke deler DNA med, kan være en nær relasjon på en slik måte at det påvirker egen hverdag.

Fremtidens behandlingstilbud, uansett nivå i tjenesten, MÅ også ha plass og rom de som defineres som, eller definerer seg som, pårørende. Det betyr at vi kan ikke forvente at barn og voksne pårørende skal utelukkende motta støtte i kommunen de bor i eller i psykisk helsevern når de selv har stort nok symptomtrykk. Plass og rom for store og små pårørende MÅ også finnes i spesialistnivået for TSB.

Når barn har foreldre med kreftsykdom så kan de henvises til fastlege, kreftsykepleier eller kreftkoordinator. Når barn har foreldre med rusutfordringer forventes det at barnevernet vet best. - Denne forskjellen må vi bort fra om vi skal tenke at hele familien skal få god informasjon og hjelp når noen vi er glad i strever med rus og mottar hjelp.

Forebygging må med andre ord ha et livs- og generasjonsperspektiv som også ivaretar skadereduksjon der det er riktig.

Oppfølging etter behandling

Når vi kommer dit at framtidens rusfelt har disse forutsigbare rammene, hvor finner vi integrert ettervern som ble vedtatt på Stortinget etter forslag fra blant andre nåværende helseminister i juni 2018?

Så hva tror vi kan være en start for å sikre at vi har best mulig kunnskapsgrunnlag for å peke ut retningen for å nå fremtidens rusbehandling som rommer behovene til pasienter, pårørende og samfunnet?

Se og lær av institusjonsutvalget for barnevern

Kanskje det kan være en start å se til institusjonsutvalget på barnevern sitt mandat og arbeidsmetode. En bred tilnærming til utfordringsbildet for rusbehandling må innebære en bred medvirkning fra de som representerer ulike deler av rusfeltet, samtidig som menneskerettighetsperspektivet for unge og voksne pasienter og pårørende må få en tydelig plass.

Helt avslutningsvis vil vi be om en hjelpende hånd på vegne av målgruppen jeg primært representerer i det daglige, barn og unge som lever i familier som strever med rus.

Du sa på Rusfeltets Hovedorganisasjon sin fagkonferanse i Bergen at dere opplevde i arbeidet med aktuelle reformer og opptrappingsplaner at det var mange politikere som hadde et særlig engasjement for pårørende, disse vil vi gjerne høre mer fra. Om du har navn på disse som er veldig engasjerte for pårørende så tar vi gjerne mot navnene slik at vi kan treffe engasjementet og snakke med dem om det som er viktig for oss.

Les artikkelen på Rusfeltet.no her.