Innlegg på nyemeninger.no:

Bør kunne få heroin i fengsel

De fleste som får alvorlige rusproblemer har opplevd overgrep eller andre tilsvarende belastninger i livet. Å kriminalisere deres forsøk på å leve med sine utfordringer, tilsvarer at myndighetene utsetter dem for nye overgrep.

Bent Høie begrunner den pågående rusreformen med at han som helseminister ikke kan leve med at rusavhengige i snitt lever 20 år kortere enn resten av befolkningen.

På den bakgrunn endrer regjeringen myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika. Fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Reformen åpner også for å lempe på rigiditeten i de helsetiltakene som tidligere ble kjempet fram, til tross for den overordnede straffepolitikken.

I regjeringserklæringen står det at både medikamentutvalget og valgfriheten skal økes i legemiddelassistert rehabilitering. Om et års tid opprettes dessuten klinikker for utdeling av heroin i Oslo og Bergen. Dette skjer i en erkjennelse av at metadon og buprenorfin ikke er tilstrekkelig substitusjonsbehandling for alle heroinavhengige.

Debatten om rusreformen dreier iblant lenger enn dit vi egentlig har kommet. Særlig når det hevdes at stoffbrukere ikke lenger settes i fengsel for bruk og besittelse av narkotika. En kan riktignok være heldig og slippe unna med bot ved pågripelse for en enkelt brukerdose, men ved besittelse av flere brukerdoser, da blir det soning.

Siden tilgjengeligheten til heroin varierer i både tid og sted, er dette sammenlignbart med å sette en alkoholavhengig i fengsel for ikke å reise på flere daglige turer til polutsalget. 

Ifølge Senter for rus- og avhengighetsforskning er halvparten av de innsatte siktet eller domfelt for rusrelatert kriminalitet. Totalt har 65 prosent av de innsatte erfaring med bruk av illegale stoffer. Halvparten var ruspåvirket da de begikk lovbruddet de soner for og halvparten oppgir å ha brukt narkotika daglig i halvåret før de ble satt inn. 

Risikoen for overdosedød er 16 ganger høyere for en heroinavhengig ved løslatelse, enn ellers. I fengslene er det opprettet rusmestringsenheter for behandling og man kan få utdelt metadon eller buprenorfin.

Heroin har en annen terapeutisk effekt enn de andre medikamentene, og for noen gir det betydelig færre bivirkninger og bedre lindring av tilstanden. Dermed kan heroinbehandling bidra til å oppnå en sinnstilstand som gjør det lettere å bearbeide utfordringer.

Blant de hyppigste bivirkningene man kan få av buprenorfin, er angst, depresjon, nervøsitet, mareritt, unormale tanker og suicidalitet. Dette er tilstander som de avhengige normalt forsøker å selvmedisinere. Heroinbehandling er ikke ment som livslang behandling, men som en nyttig tilnærming for noen av de avhengige i en særlig periode. I Danmark er de fleste i heroinbehandling i ett år, før de går over til annen behandling. 

Fengslene har en kjent utfordring med lekkasje av LAR-medisiner. De ordinære substitusjonspreparatene skal tas oralt og kan dermed lettere snikes unna. De er ofte attraktive å bytte ut med andre rusmidler. Dette er en utfordring som bekjempes godt med injiserbar heroin, under oppsyn. 

På heroinklinikker må man ha et strengt regime for oppbevaring av medisinen, noe som er svært kostbart. I fengslene er dette allerede på plass. På heroinklinikker må pasientene komme to ganger hver dag. I fengslene er de der allerede.

Rett før påske ringte en fortvilet mann. Han har blitt tatt for besittelse av to og et halvt gram heroin, Nok til tre dagers bruk for han. Han må inn til soning. Han pleier å tigge eller selge gatemagasiner i Oslo og er ikke tatt for noe som helst annet enn besittelse av litt heroin. Han har inntatt heroin daglig i ti år og har i årevis kjempet sammen med oss i Foreningen for human narkotikapolitikk, for utvidelse av substitusjonstilbudet.

Han frykter at han er så avhengig av heroin at han egentlig bør erklæres soningsudyktig. Derfor har han gjemt seg for politiet siden august i fjor. Frykten for å bli satt inn, har gjort at han har påført seg en fengselsaktig isolasjon i åtte måneder. Han er blant flere som det hadde vært riktig å tilby heroinassistert behandling i fengsel.

I fengslenes rutinepregede ro og forutsigbarhet, er situasjonen særlig god nyttiggjøre seg behandlingen og for å gradvis overføres til ordinær rusbehandling. Det være seg medisinsk eller kun terapeutisk.

Det er i utakt med nåtidens forståelse om rusproblematikk å utsette mennesker i hans situasjon, for det som han utsettes for. Rett behandling i fengsel kan medvirke til at flere kan komme velfungerende og trygge ut etter endt soning.

Det er mennesker i hans situasjon rusreformen først og fremst var ment for, og som vi med nåtidens briller bør kunne se at snarere fortjener å få det bedre i livet. 

Arild Knutsen, leder i 

Foreningen for human narkotikapolitikk