Medlemskap

Bergensavisen, debatt: Forbudslinjen virker ikke

26. september 2019

Forbudslinjen virker ikke.

Debattinnlegg i Bergensavisen 23. september 2019. Av Arild Knutsen og Annette Thunold Svae i Foreningen for human narkotikapolitikk og Thomas Kjøsnes i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Hordaland.

Fokuset må endres fra overdrevne skremsler om cannabisens potensielle skadevirkninger, til realisme om forbudets manglende effekt og økt kunnskap om alternative tilnærminger - som legalisering.

Vi støtter generalsekretær Pernille Huseby i Actis når hun i BA 11/9 ber regjeringen budsjettere for målrettede tiltak for å forebygge unges rusbruk, men må ta forbehold når Actis forveksler forebygging med ensidig fokus på cannabisens potensielle skadevirkninger og overdreven redsel for ungdommers eksperimentering. Vi er redd dette fører til at voksne skyver de unge fra seg. Actis er prinsipielt mot regulering av cannabis, men å foretrekke et illegalt marked framfor et regulert lovlig marked, er uansvarlig og bygger på en utopi om et rusfritt samfunn.

Imens evaluering av måloppnåelse forventes på andre samfunnsområder, finnes det lite politisk vilje til å evaluere konsekvensene av narkotikaforbudet. Brukerorganisasjoner melder om kontrollskader som stigma, utenforskap, vidt tilgjengelige og potensielt livsfarlige rusmidler og medikamenter - uten kvalitetssikring eller varedeklarasjon, dårlig tilgang til helsehjelp, mistillit i relasjoner mellom brukere og hjelpeapparat, manglende skadereduksjonstilbud, overdreven tvangsbruk med mer. 

I 2014 fastslo leder for Oslo politidistrikts seksjon for organisert kriminalitet, Einar Aas, at storbeslag av cannabis “ikke har nevneverdig betydning for tilgang på markedet”. Rusforsker Anne Line Bretteville-Jensen ved daværende SIRUS anslo at politiet beslaglegger kun fire prosent. Politiet mislykkes altså i å forebygge rusmiddelbruk gjennom å skrenke inn cannabismarkedet, på den måten forbudspolitikken legger opp til.

Historisk vet vi at narkotikabruk, antall anmeldelser og straffereaksjoner har økt drastisk, særlig siden åttitallet samtidig som straffenivået er mangedoblet og ikke kan sies å ha stått i proporsjon med den påståtte forbrytelsen. I Norge har vi strafferammer for narkotikakriminalitet, som er høyere enn strafferammene for vold, og til og med drap. Til sammenlikning omsetter staten selv alkohol. Forbudet rammer dessuten få storselgere. Tall fra SSB viser at under seks prosent av straffereaksjoner for narkotikalovbrudd i 2017 var brudd på straffelovens paragraf om grove narkotikaovertredelser, mens opp mot femti prosent var brudd på legemiddellovens forbud mot bruk og besittelse av små mengder til eget bruk. Når omtrent en fjerdedel mellom 16 og 64 år har prøvd cannabis, altså nærmere en million nordmenn, har staten gjennom forbudet kriminalisert uforholdsmessig mange.

Med kunnskap i det ovenstående er det vanskelig å forsvare forbudslinjen. Likevel velger Actis - en paraplyorganisasjon og rådgiver overfor både politikere og en rekke medlemsorganisasjoner - å skyve sårbar ungdom foran seg for å legitimere et forbud som ikke virker etter hensikten, i serier av innlegg hvor de skjevt fokuserer på cannabisbrukens mulige skadepotensiale overfor nettopp de unge, og i liten grad problematiserer de psykososiale bakenforliggende årsakene til rusproblemer.

Vi får stadig mer kunnskap om cannabisens ulike bruksområder, virkninger og bivirkninger hvor alternative reguleringsformer til forbud etterspørres av forskjellige årsaker. Vi bør derfor forvente en vid, kunnskapsbasert og nyansert debatt fremover.

Tilbake til nyheter
crossmenu