Bergen- Verdens Overdosedag markering

Hvert år dør mellom 260-280 personer av overdose i Norge. I 2016 døde 34 innbyggere i Bergen av overdose. Overdosedødsfall er et samfunnsproblem både i Norge og i resten av verden. Og hvert år markeres overdosedagen over hele verden for å synliggjøre dette samfunnsproblemet.

Verdens Overdosedag 2018 Ole Jørgen Lygren (proLARNETT) og Patrick Karlsen (Foreningen for human narkotikapolitikk Hordaland) holder apell

Ole Jørgen Lygren (proLARNETT) & Patrick Karlsen (FHN Hordaland)

Aksjonsuke

I Bergen markeres Verdens overdosedag gjennom hele uken.

Årets motto for den internasjonale overdosedagen er “Tid for å minnes – tid for å handle”.

Vi minnes de vi har mistet gjennom å forebygge nye overdosedødsfall.

– Gjennom uken har alle aktører i rusfeltet i Bergen et ekstra fokus på overdoseforebyggende tiltak.

Av deltakere i aksjonsuken kan nevnes kommunens tre mottaks- og oppfølgingssentre (MO-senter), andre oppfølgings- og botilbud, spesialisthelsetjenestens poliklinikker, døgninstitusjoner og Akuttposten. I tillegg deltar ideelle aktører og bruker- og pårørendeorganisasjoner.

– Målet med aksjonsuken er å synliggjøre at overdoser og overdosedødsfall kan forebygges, og at alle kan bidra i dette arbeidet. Hele rusfeltet i Bergen har fokus på dette gjennom hele året, men denne uken har vi et ekstra fokus og vi gjør det sammen.

Det er mange faktorer som påvirker risikoen for overdoser, og vi må sette inn små og store tiltak. For eksempel på Strax-huset arrangeres det trening i hjerte- og lungeredning, quiz og caser om overdoser og risikofaktorer, opplæring i nalokson nesespray (motgift mot opioid overdoser), samtaler om tryggere inntaksmåter av rusmiddel som for eksempel røyking i stedet for injisering (SWITCH) og mye mer.

Avsluttet med minnemarkering

Aksjonsuken ble avsluttet med en minnemarkeringen på Festplassen.

Det var appeller fra Sofia Haugan fra filmen “Røverdatter” der Haugan fortalte om de mange absurde episodene hun opplevde da hun fulgte sin far ut av rusen. proLARNETT ved Ole Jørgen Lygren og Foreningen for human narkotikapolitikk ved Patrick Karlsen (apell lengre nede) og Martine Lepsøy Bonnier fra Overdosestrategien i Bergen kommune. Det var også musikkinnslag ved Gatens Evangelium og Hvelvet.

Etter appellene ble det lagt ned 36 hvite roser for hvert av dødsofrene fra Bergen og det ble avsluttet med 1 minutts stillhet.

Apell – Patrick Karlsen fylkesleder FHN Hordaland:

Det er derfor vi er samlet her. Blikk som treffer skoene, blikk som treffer blikk. Vi prøver å glemme det vonde. Å slippe tak, men det er brent fast i vårt sinn, for alltid som våre hjerteslag. Men selv når hjertet blir stille, så slutter en ikke å eksistere. Fordi, til slutt, så blir vi alle til et minne.

Det elskede barnet som gikk bort, en smertefull sorg, en smertefull konsekvens.

Verdens overdosedag er en påminner om

hva som ikke ble gjort.

Hver dag må mennesker finne mot til å komme seg igjennom enda en mørk dag, i et håp om at neste dag blir bedre.

Alle står inne for å støtte og oppmuntre dem som har rus eller psykiske lidelser, men det blir med ordene.

Våre politikere skryter av deres egen innsats, at dem har gjort mer enn noen andre partikollegaer, men til hvilke nytte?

Det er minimal forskjell i antall mennesker som vi mister i rus og psykiatri.

Stadig flere mennesker får psykiske vansker, i snitt er det fire-fem barn i hver skoleklasse, og det er kun egenskapte holdninger og verdier som hindrer samfunnet i utrydde denne epedemien.

Regjeringen kaller det for en storsatsning på rusfeltet, jeg kaller det et hån.

Frem til året 2020, en periode på 4 år, har regjeringen bevilget ekstratilskudd på totalt 2,4 mrd. fordelt på hele Norge.

I år fikk hele Norge 200 mill, jeg kaller det et hån.

For samtidig brukes det mer enn 2,3mrd. på stortingets garasje, og for kort tid siden innvilget Bergen kommune å styrke kulturtilbudet her i Bergen ved å innvilge nærmere 700 mill til å bygge et scenekulturhus i sentralbadet.

Derfor kaller jeg det et hån.

Regjeringen forstår ikke hva det virkelig betyr når dem sier at dem gjør en storsatsning og dette medfører at vi enda ikke har en reell mulighet til å gjennomføre gode forebyggende tiltak eller at vi er i stand til å gi en human behandling.

På sosiale medier ser jeg hver dag et stort engasjement hvor det deles flittig ulike artikler om rus og psykiatri. Men jeg undrer meg, er samfunn blitt så opptatt av liker klikk men i realiteten våger dem ikke å stå opp for denne uretten. Unner man ikke andre et bedre liv?

Har teknologien medført at mennesker ikke våger å si sin mening face to face? Vi må ikke la «likes before lifes» bli en realitet.

Norge har en unik mulighet som mange andre land ikke har, vi kan faktisk gjøre en forskjell, vi kan hjelpe dem som virkelig trenger det, der vi sammen vil nyte godt av dette.

Vi må tenke langsiktig, lengre en valgperiodene, og vi må begynne å lytte, først da har vi muligheten til å hjelpe.

Men frykt er det som forhindrer dette arbeidet. Et paradoks når vi tenker over det, da frykten er også den som kan redde et menneske.

Denne frykten, et resultat av egenskapte holdninger og verdier, en ukultur, som medfører at samfunnet har gitt meg og mange andre mennesker en unødvendig straff.

Den norske stat, vår regjering, våre folkevalgte har tatt et bevisst valg når dem nekter meg retten til behandling. Den norske stat skaper dermed et skille, rusavhengige får kun rett til vurdering om behandling.

I dag diskuteres det om å legalisere cannabis. Forskning blir tilsidesatt og egenskapte holdninger setter en stopper for at jeg og mange andre mennesker nektes en bedre og riktig medisin.

Det er ikke snakk om at cannabis skal inn i grønt avdelingen og bli en av fem om dagen.

Det er snakk om å tilby riktig medisin, der. forskning viser at jeg kan få et bedre liv, mindre bivirkninger, ikke minst et lengre liv.

Den norske stat bryter med menneskerettighetene, og ved å nekte meg riktig medisin, så dømmer dem meg samtidig til å leve med unødvendige bivirkninger og at jeg får en frem skjøvet dødsdom.

For det er mye man kan ruse seg på, men ved riktig bruk, så er det ikke rus.

Argumenter som at vi må forby dette rusmidlet fordi at vi må tenke på våre barn, det blir feil. Først må man ved handling vise at man bryr seg om barna, for det er nettopp dette som i dag mangler.

Så hvis vi alle kan gi våre barn en god oppvekst, så vil også våre barn ikke ty til rus. Først når vi samarbeider vil vi få et bedre samfunn.

Ikke bare tenk på våre barn, vær med barna, vis at du faktisk bryr deg. Stigma og diskriminering kan gå i arv, først må vi ta ansvar med å ikke gi dette videre. Først da får vi et bedre samfunn.

Helt til sist vil jeg slå et slag for «Hold sengene varme»

Takk for meg

Fylkesleder Patrick Karlsen i Foreningen for human narkotikapolitikk avbildet med bryggen i Bergen på Verdens Overdosedag 2018

Patrick Karlsen takknemlig for at så mange møtte opp for å vise sin støtte på denne viktige overdose markeringen i Bergen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.