VG 16. april 2021: Brukerorganisasjonenes bønn til Ap: Ikke utsett rusreformen, av Ida Lyngstad Wernø.
Arbeiderpartiets landsmøte vil trolig vedta å utsette rusreformen. Arild Knutsen, som har kjempet for avkriminalisering i årevis, advarer om at fortsatt straff for brukere vil skyve flere ut i utenforskap.
Ap-landsmøtet startet torsdag, og det knytter seg der stor spenning til hvor partiet vil ende i spørsmålet om ny rusreform: Regjeringen er nemlig avhengig av Arbeiderpartiets støtte i Stortinget for å få gjennom sitt forslag til ny reform.
Tellef Inge Mørland, helsepolitisk talsperson i Ap, sa til VG mandag at det kan gå mot at Stortinget ikke rekker å behandle ferdig rusreformen før sommeren dersom Aps landsmøte havner på en løsning som avviker fra regjeringens forslag til reform.
Etter sommeren kan det være for sent, ifølge brukerorganisasjonene.
– Det er ingen som tror at Ap vil gå inn for avkriminalisering i regjering med Senterpartiet, sier Kenneth Arctander Johansen, leder i brukerorganisasjonen RIO og tidligere medlem av Rusreformutvalget.
Siden Stortinget har ferie fra juni til oktober, vil en avstemning om rusreformen skje i et nytt storting, etter valget i midten av september. Da kan man stå overfor både en ny mandatfordeling og en ny regjering.
André Nilsen i bruker- og interesseorganisasjonen Normal Norge tror det vil skade reformen om den gjøres til en valgkampsak, og mener det gjør det desto viktigere å få den gjennom før Stortinget tar sommerferie.
– Reformen er grundig faglig fundert og spørsmålet om avkriminalisering har ingenting i en valgkamp å gjøre. Man må heller gå til valg med saker som går på å gi folk de beste behandlingstilbudene og en evidensbasert forebygging, sier han.
Arild Knutsen i Foreningen for Human Narkotikapolitikk er enig med RIO-lederen. Han sier han kan forstå ønsket om å ville ha en større satsing på tiltak, men mener at reformen åpner for nettopp dette.
– Et av de mest uttalte poengene med reformen er at mange unge og rusavhengige for sent kommer i gang med behandling. Det hjelper heller ikke å bygge opp nye tiltak når straff står i veien for at de som har behov, faktisk oppsøker tiltakene, sier Knutsen.
– Arbeiderpartiet er et velferdsparti som vil at alle skal med, og er det noe vi vet, så er det at straffepolitikken rammer skjevt og skyver folk ut i utenforskap.
Kenneth Arctander Johansen håper Ap-lederen nå vil gi en klar støtte til rusreformen under landsmøtet.
– Min oppfordring til Jonas Gahr Støre er at han nå må være solidarisk med de menneskene som nå har store forventninger om et verdig liv og en bedre politikk, der vi kan få et politi, helsevesen og samfunn som er der for oss på lik linje som andre i samfunnet.
Les hele saken i VG her.
Dagsavisen/NTB 15. april 2021: Aktivist Arild Knutsen: – Jeg savner Thorvald Stoltenberg i dag, skrevet av Joachim Waade Nessemo.
– Arbeiderpartiet har en lang tradisjon for solidaritet, likeverd og god velferdspolitikk for alle, «alle skal med». Jeg klarer ikke å forstå at Ap skal stå i veien for en så viktig utvikling, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Han kaller reformen «vår tids største velferdsreform».
– Mange i Ap ønsker at vi skal bygge opp mer hjelpetiltak først, men straff står i veien for at folk kan ta imot hjelpen. Det er å gå baklengs inn i fremtiden. Vi må forlate straffesporet, og så åpne for flere måter å hjelpe, mener Knutsen.
Ifølge en spørreundersøkelse støtter 68 prosent av Ap-velgerne rusreformen. Det synes Knutsen er mindre viktig enn at menneskerettigheter også må gjelde for minoritetsgrupper som omfattes av reformen.
– Dette er et minoritetsspørsmål. Jeg mener at politisk spill, partipolitikk og stemmesanking kommer veldig dårlig ut, når vi har u-landstilstander i dette landet. Det trengs politiske endringer for å gjøre noe med det, sier Knutsen.
– På kontinentet må du gå helt opp til tunge rusavhengige og se på størrelsen på pupillene deres for å se at de er rusavhengige. I Norge lever rusavhengige i en elendighet som gjør at de kjennes igjen på flere hundre meters avstand, sier Knutsen.
Han forteller at han savner flere av sine mangeårige støttespillere før Ap-landsmøtet som avgjør utfallet av rusreformen.
– Jeg savner Thorvald Stoltenberg i dag. Om vi hadde hatt ham og Nini, hadde de gjort sitt ytterste for å få med partiet på en så viktig velferdsreform, der de som sitter nederst ved bordet, endelig kan dra nytte av det samme velferdstilbudet som alle andre grupper, sier Knutsen.
– Jeg var veldig stolt av å kunne stå sammen med Unge Venstre utenfor Stortinget og markere den viktigste delen av hvorfor vi trenger en rusreform. Takket være straffesporet skyves folk som bruker rusmidler, som er særlig sårbare, ut i et forferdelig utenforskap. Det fører til at vi ligger på overdosetoppen i Europa, sier Knutsen.
Knutsen og Unge Venstre er gamle allierte, og han peker på en tilsvarende markering i 2009, som han mener utløste større erkjennelse av det politiske ansvaret bak rusproblemene.
Les hele saken i Dagsavisen her.
TV2 15. april 2021: Forventer at Ap blir med på dette, av Frida Hessen og Ingvild Jensen.
Unge Venstre og Foreningen for Human Narkotikapolitikk stiller med en klar oppfordring til Ap-leder Jonas Gahr Støre.
– Jonas Gahr Støre har skygget debatten og latt være å flagge hva han mener. Det syns jeg er veldig synd, sier Unge Venstre-leder, Sondre Hansmark, til TV 2.
Torsdag morgen før landsmøtet startet plasserte ungdomspartiet 260 hvitmalte kors utenfor Stortinget. Korsene skal symbolisere de rundt 260 personene som årlig dør av overdose i Norge.
De høye overdosetallene plasserer Norge nært toppen på overdosestatistikken i Europa. Hansmark mener det vil bli tryggere for de som bruker rus, dersom rusbruk avkriminaliseres.
– Neste gang overdoseuhellet er ute vil de kunne tørre å ringe ambulanse, sier Unge Venstre-lederen, som mener det vil gjøre det lettere å oppsøke hjelp.
Også Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, presser på for at et flertall på Arbeiderpartiets landsmøte skal vedta å gå inn for rusreformen. Han påpeker at reformen ikke kun gjelder tungt rusmisbrukende.
– Det er ikke bare tungt narkomane som dør. Det er unge personer som eksperimenterer med rus, sier Knutsen til TV 2.
Han har tro på at reformen vil kunne være et steg i riktig retning for å få ned de høye overdosedødstallene.
– Det er en streng, konservativ modell, som likevel er mer humaniserende. Ap har vært med langt på veien helt hit, de kan ikke stoppe nå, sier han.
Slik situasjonen er i dag mener også Knutsen at straff står i veien for at folk skal få hjelp, og at det kan være årsaken til at mange rusmisbrukere havner utenfor i samfunnet. Han håper de hvite korsene skal gi Støre og Arbeiderpartiet en vekker.
– Dette er for å vekke oppmerksomhet, og å gi en påminnelse om hva det egentlig handler om. Vi forventer at Ap blir med på dette.
Les hele saken på TV2.no her.
08. april 2021: ivarjohansen.no: Den radikale rusreformen, skrevet av direktør i Velferdsetaten Guri Bergo.
Jeg har lenge hatt lyst til å skrive om rusreformen. Når jeg har ventet så lenge henger dette sammen med to faktorer. For det første skal ikke jeg i min rolle ta politiske standpunkt. Og for det andre så har jeg vært usikker på visse sider ved reformen, og dette kan også ha spilt inn.
Det er aldri et mål å være skråsikker. Jeg tror flere debatter og flere debattanter kunne hatt godt av å tilnærme seg spørsmål uten en fastlåst mening. Rusreformutvalget tok i alle fall oppgaven og mandatet på største alvor, og leverte det best mulige underlaget for vår tids viktigste sosiale reform. Regjeringens forslag ivaretok intensjonene fra utvalgets arbeid og beholdt i stor grad forslagene deres. Men fra der av, så ble deler av debatten preget av forutsigbar skremselspropaganda. Avholdsfolk og politi benyttet bevisst begrepet legalisering, og ikke avkriminalisering. Fremtidsbilder av alle de uskyldige unge som kom til å ramle inn i rus og kriminalitet ble malt med bred pensel.
Samtidig har mange tatt til orde for en reform kun for de få. Vi skal skille mellom rusavhengige og resten, sier de. Litt progressivt, men uten å risikere at store deler av befolkningen blir rusavhengige.
Ved første øyekast så tror jeg mange tenker på dette kompromisset som fristende. Jeg har selv kjent på en tvil omkring avkriminalisering. Kommer det til å føre til økt bruk blant folk som ellers ville unngått det? Hva vil konsekvensene av det være?
Jeg antar, men vet ikke, at en del av dere også har vært innom de tankene. Men så er vi litt usikre på om vi skal tørre å si det høyt, for vi vil ikke at noen skal oppfatte oss som motstandere av reformen. Jeg tenker tvert imot at vi skal og bør diskutere alle sider ved en så stor og viktig reform. Store endringer vil merkes - på godt og vondt, og da vil vi som samfunn stå oss bedre ved å ha diskutert konsekvensene og løsningene på forhånd.
Min egen oppfatning har underveis blitt påvirket av dyktige folk fra våre egne rekker.
Stine Marit Sundsbø Hollerud i Uteseksjonen var tydelig på at reformen vil gjøre det lettere å hjelpe, når en annen i hjelpeapparatet uttrykte bekymring for at flere unge skal utvikle rusproblemer.
Hun skrev dessuten kronikk sammen med kollegaene Muhammed Jonas Elfström og Abdi Ali Mohamed. Her dro de opp forskjellene i hvordan vi betrakter og omtaler rusmiljøene i Brugata og på Vaterland.
Korus Oslos Anne-Sabina Soggiu har stått på barrikadene for reformen, sammen med blant andre utvalgsmedlem og RiO-leder Kenneth Arctander Johansen. Men i VG delte hun det sterkeste og mest overbevisende jeg har lest om behovet for rusreformen.
Det jeg uansett har falt ned på er at en så viktig reform på vårt hovedområde, ikke kan gås forbi i stillhet. Som de fleste andre så har jeg min mening om reformen. Og jeg er ikke lenger i tvil om at jeg støtter alle deler av den.
Straff fungerer ikke, straff stigmatiserer og kan bidra til å ødelegge fremtiden for unge folk og drive dem videre inn i kriminalitet.
På sikt vil reformen gi mer verdige liv og bedre livskvalitet, slik Oslos russtrategi har mål om, og som vi jobber etter med Program for rusfeltet i Oslo. Det handler om at bydelene skal ta større ansvar for innbyggerne med rusproblemer, at de skal bo i nærmiljøet og få hjelp der de bor. Reformen handler om at vi som samfunn aksepterer at en del trenger rusmidler som sin medisin og at de skal få helsehjelp på linje med alle andre sykdommer. Denne reformen håper jeg vil føre til mindre stigmatisering og mindre «not in my backyard»-tenkning.
Det aller mest tungtveiende bør uansett være det de som har skoa på, sier. Også det skriver Anne-Sabina om, sammen med tidligere leder i Pro Sentret, Liv Jessen.
Den brukerstemmen som har gått opp stien og gått fremst i kampen for denne reformen, er uten tvil Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Reformen er nå til behandling i Stortinget, og diskusjonen som herjer har med all mulig tydelighet vist at det fortsatt vil være viktig å satse - også ressursmessig - på forebygging i kommunene og bydelene. Det vil bare gjøre denne viktige helse- og sosialreformen enda bedre. Den fremstår kanskje radikal for en del, men den bør først og fremst fremstå som selvsagt. Så takk til Arild og alle dere andre som står på for reformen og for dem som trenger oss i dag.
God påske!
Aftenposten 06. april 2021: Rusreformen senker risikoen for ungdommen, av Arild Knutsen og Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Det medfører ikke riktighet at regjeringens rusreform fjerner en barriere for bruk av narkotika, slik fire politiledere hevder i Aftenposten 25. mars. Tradisjonelt nok viser de til Espad-undersøkelsen som forteller at kun 8,7 prosent har brukt cannabis noen gang. Det bør tas et oppgjør med holdningen om at eksperimentering og bruk alene skal være utslagsgivende for om straffepolitikken skal opprettholdes.
Politilederne viser til at Portugal som avkriminaliserte i 2001, har høyere bruk. De ligger på 13 prosent. Logikken brister når det kommer til årsaksforhold og konsekvenser. Portugal ligger nært produksjonslandene, fungerer som ankomsthavn for ulovlige rusmidler på vei til Europa og hadde skyhøyt forbruk i europeisk sammenheng da myndighetene avkriminaliserte bruken.
Det er ikke landene i Europa som straffer hardest, som har minst bruk, eller landene som straffer minst, som har mest bruk. Rusreformutvalget har gjennomgått omfattende dokumentasjon fra flere titalls land, med særlig blikk på Portugal. Det er intet i statistikken som tilsier at lovverket eller straffepraksisen påvirker bruksmønsteret i nevneverdig grad.
Derimot har det beviselig negative omkostninger. Undersøkelser som European Drug Report viser at Norge er metamfetamin-versting i Europa, og dessuten troner vi på Europa-toppen når det kommer til overdoser. Det er slike mål for utslag som heretter bør få sette preg på tilnærmingen.
Rusreformens intensjon er at brukere av illegale rusmidler ikke lenger skal ses som en masse med dårlige egenskaper, men som individer med forskjellige utfordringer. Det dreier seg om avstigmatisering, slik at brukere og pårørende skal få det lettere i livet og raskere komme i posisjon til å ta imot hjelp.
I dag unngår ungdom straff ved å signere ungdomskontrakt med politiet og sin kommune. Det blir en vanvittig god investering når kommunesektoren erstatter slike langvarige tvangstiltak overfor tilfeldig og uheldig arresterte, med tilbud om frivillig og imøtekommende hjelp for reelt motiverte.
Vi inviterer politikere, presse og andre interesserte til å delta på vårt arrangement på Narkotikakommisjonens 64. Generalforsamling i Wien. I år blir det for aller første gang tilgjengelig Live online via Zoom.
Torsdag 15. april kl. 10:00. - kl.11:00.
“ADDRESSING THE HARMS OF CRIMINALISATION AND POLICING WITH CRIMINAL JUSTICE AND DRUG POLICY REFORM”
Online seminar hos FNs narkotikakommisjon. #CND64
Seminaret ledes av:
Ambassadør Kjersti E. Andersen, fast representant for Norge ved FN i Wien.
I panelet:
• Lee Edson P. Yarcia, NoBox, Filippinene
• Theshia Naidoo, Drug Policy Alliance (USA)
• Adrià Cots Fernández, International Drug Policy Consortium (IDPC)
• Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk
REGISTRERING:
IDPC. bit.do/policing-criminalisation-reform (Merk: Man må registrere seg på denne linken i forkant av seminaret)
Arrangør:
Foreningen for human narkotikapolitikk.
Medarrangører:
Norge, Drug Policy Alliance, International Drug Policy Consortium, NoBox Philippines, Release og StreetLaw PH.
Norges rusreform vil komme til å få stor betydning, også langt utenfor Norges grenser. De fleste land har forpliktet seg til FNs narkotikakonvensjoner. Selv om konvensjonene har blitt endret de siste årene, så har de forskjellige lands myndigheter i varierende grad vist seg å kunne tilpasse politikken etter disse endringene.
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) har hatt “ECOSOC special Consultative Status” i FN siden 2017, noe som betyr at vi kan bidra med ruspolitiske råd og forslag til FN.
Vi har hvert år deltatt på Narkotikakommisjonens møter som observatører og i fjor organiserte vi vårt første side-event under generalforsamlingen med tittelen: “Good practices in Cross sectorial Cooperation: Civil Society involvement in Policy making in Europe” Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (Venstre) deltok på det seminaret.
Der fortalte vi om det gode samarbeidet mellom sivilsamfunnet og myndighetene og hvordan dette har vært en pådriver for innføring av skadereduksjon og politisk reform.
I år inviterer vi til side-eventet:
“ADDRESSING THE HARMS OF CRIMINALISATION AND POLICING WITH CRIMINAL JUSTICE AND DRUG POLICY REFORM”
Det er helt unikt at man nå kan delta på seminar hos FNs narkotikakommisjon. Møtene har tidligere kun vært tilgjengelig kun for regjeringsmedlemmer, embetsverket og deler av sivilsamfunnet. Dette har stor verdi for enhver som engasjerer seg i Norges rolle på den internasjonale arena og selvfølgelig for enhver som engasjerer seg i narkotikapolitikken.
På seminaret drøftes de negative konsekvensene av kriminalisering av rusmiddelbrukere, med perspektiver fra forskjellige deler av verden.
Seminaret holdes samme morgen som Arbeiderpartiets landsmøte går i gang. Det er knyttet stor spenning til hvordan partiet vil stille seg til rusreformen og kan bli årets største politiske thriller.
Vi ønsker at seminaret skal bidra til å vise hvor viktig det internasjonale perspektivet er for beslutninger om avkriminalisering.
Vårt budskap er at Norge ligger an til å bli en ledestjerne for verdenssamfunnet, med en narkotikapolitikk basert på dokumentasjon og på menneskerettigheter. Land som Kina, Russland, Polen, Ungarn og Filippinene går dessverre i motsatt retning ved å sette ideologi og religiøse forestillinger høyere enn menneskerettighetene.
Velferdssamfunnets grunnholdninger, verdier og erfaringsbaserte tilnærming bør gjøres tilgjengeliggjøres for de som til nå har sittet nederst ved bordet.
Det har blitt ført en krig mot narkotikabrukere i 60 år og det har hatt svært uheldige konsekvenser.
Bakgrunnen for at politiarbeid og kriminalisering i utgangspunktet ble vårt samfunns virkemiddel mot rusmiddelbruk, er rystende for de fleste i dag. Likevel har tilnærmingen bestått, om enn med mildere straffer etterhvert. Begrunnelsene for kriminaliseringen har skiftet gjennom tidene, men tilnærmingen har bestått og situasjonen har fremstått som nærmest fastlåst.
Nå besitter vi omfattende dokumentasjon på hva det er som nytter og hva som ikke nytter. Det er på tide at Norge som samfunn legger denne kunnskapen til grunn og avskaffer straffesporet ved bruk av rusmidler.
Så lenge Norge behandler sine rusmiddelbrukere som kriminelle, så legitimerer det at land vi ellers ikke liker å sammenlikne oss med bruker sitt straffeapparat mot sine rusmiddelbrukere.
Internasjonalt har systematisk politiinnsats og kriminalisering av personer som er involvert med illegale rusmidler hatt ødeleggende virkninger på menneskerettighetene til personer i sårbare situasjoner. (Spesielt gjelder dette rusmiddelbrukere, bønder som baserer sitt livsopphold ved ulovlig dyrking, kvinner, unge, etniske minoriteter og mennesker med økonomiske vanskeligheter).
Dette har skapt negative helseeffekter og overbefolkning i fengsler. Disse skadene har blitt forverret under COVID-19-pandemien, blant annet har skadereduksjonstiltak blitt svekket.
Dette seminaret vil fremheve noen av de mest presserende skadene knyttet til politiarbeid og kriminalisering. Og foreslå alternativer for strafferetts- og narkotikapolitisk reform med bakgrunn i sosial rettferdighet og menneskerettigheter.
Torsdag 15. april 2021, 10:00 - 10:50 (CET)
Kontaktpersoner for seminaret:
John Melhus. Tlf: 948 62 338. Mail: johnmelhus@fhn.no
Arild Knutsen. Tlf: 472 61 057. Mail: arild.knutsen@fhn.no
Se video fra da helseminister Bent Høie og leder i Rusreformutvalget Runar Torgersen presenterte Norges rusreform for FNs narkotikakommisjon her.
Ønsker du å melde deg inn i Foreningen for human narkotikapolitikk eller på annen måte støtte oss, kan du gjøre det her.
Se dokumentaren Vinden snur på VGTV. Tilgjengelig for alle som har abonnement på VG+ og alle som har Get, Altibox eller Canal Digital.
Dagsavisen 05. April 2021: Arild Knutsen advarer mot skjult smitte i Oslos rusmiljø: – Folk er livredde for å teste seg, skrevet av Hennika Lillo-Stenberg.
I Kristiansand ble rusavhengige med korona tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk-avdeling tidligere i år. Det skapte mye frykt for å teste seg i miljøet, fordi de fryktet å havne i samme situasjon, forteller aktivist og leder i Human Narkotikapolitikk Arild Knutsen.
Han forteller også at flere som testet positivt følte seg dårlig behandlet andre steder i landet, og ryktene spredde seg fort. Folk som oppholder seg i Oslo er også redd for å bli sendt hjem til andre steder i landet, dersom de tester positivt.
– Folk som kommer fra andre kommuner er livredde for å teste seg. Det går mange rykter i Oslo, og det er viktig at folk blir klar over at de ikke blir tvangsinnlagt dersom de tester positivt for korona. De fleste får et godt opphold på isolasjon eller i karantene og et godt medisinsk tilbud, sier han.
Knutsen frykter for skjult smitte i miljøet fordi folk kvier seg for å teste seg og skjuler symptomer. Dessuten forteller mange at de har mye verre helseplager som følge av abstinenser fordi det er tørke på markedet, og bekymringen for korona kan oppleves som fjern sammenlignet med situasjonen de står i.
– Jeg ber ofte folk om å teste seg og følge smitteverntiltakene når jeg er innom de ulike rusinstitusjonene i Oslo, fordi jeg er veldig bekymret for hva som vil skje med dem dersom de blir smitta. Men jeg kan fort bli den plagsomme fyren man ikke vil lytte til.
Lenge var smitten blant rusavhengige i Norge og resten av verden veldig lav, men etter de store utbruddene i rusmiljøene i London og København vokste bekymringen. Velferdsetaten i Oslo åpnet derfor opp sju isloasjonsenhetsplasser på Adamstuen omsorgssenter. Tilbudet er frivillig, for rusavhengige i Oslo som ikke har et fast sted å bo. Etaten drifter 20 rusinstitusjoner i Oslo.
– Det har vært langt flere smittetilfeller i år enn i fjor, men det har ikke vært det store utbruddet. Vi følger nøye med og vurderer smittesituasjonen fra dag til dag, sier avdelingsdirektør for rustjenester og tilrettelagte boliger i Velferdsetaten, John Ingar Danielsen.
Arild Knutsen berømmer arbeidet Velferdsetaten har nedlagt for å forhindre et større koronautbrudd i det åpne rusmiljøet i Oslo.
– Mitt overordna inntrykk er at de har gjort en helt fantastisk jobb under koronapandemien. De har kasta seg rundt og fått opp et veldig godt tilbud tatt i betraktning de rammene de har, sier han.
Men han påpeker likevel at isolasjonsenheten på Adamstuen ikke passer for alle.
– Adamstuen er veldig fint for en del av de tyngre rusavhengige i det åpne rusmiljøet. Men det er et hospits. Det passer ikke for alle.
Arild Knutsen opplever også at en del av dem som kontakter ham er redd for hva slags behandling de vil få dersom de legger seg inn på isolat på Adamstuen. Det mener Knutsen ikke er nødvendig.
– Det er gode fagfolk der, kanskje noen av de beste. Det er veldig bra for dem som er avhengige av opiater til vanlig, og trenger et sted å være i isolasjon.
På Adamstuen karantene- og isolasjonsenhet får de koronasmittede helse- og sosialfaglig oppfølging. Dersom det er nødvendig, gis det absinensdempende behandling i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, forteller avdelingsdirektør John Ingar Danielsen i Velferdsetaten.
De med opioidavhengighet – som oftest heroin – får legemiddelassistert behandling (LAR). Arild Knutsen mener det er et stort problem at amfetaminavhengige ikke får tilbud som passer deres avhengighet, som ADHD-medisin. Det samme gjelder pilleavhengige. Danielsen forteller at valg av legemidler baseres på individuelle vurderinger og det som er tilgjengelig innenfor LAR –behandlingen.
– Det er veldig synd at det ikke kan tilbys, og det er veldig trist om amfetaminavhengige tilbys LAR og pådrar seg en ny avhengighet, sier Knutsen.
Knutsen mener generelt det ville vært bedre om rusavhengige fikk tilbud om medisiner slik at de får muligheten til å stabilisere seg og, og slippe å krysse kommunegrenser på jakt etter rusmidler i en tid der det er tørke på markedet.
– Dersom de får stabilisere rusavhengigheten sin kan de delta i dugnaden på lik linje med deg og meg, sier han.
Les hele saken i Dagsavisen her.
TV2 30. mars 2021: Frykter konsekvensene etter enormt narkobeslag: – Stor fare for at folk debuterer med heroin, skrevet av Anna Myklebust Hodne og Oda Lund Finsås.
Politiet avdekket forrige uke et omfattende nettverk som produserer og importerer Rivotril-piller. Nå frykter lederen i Human Narkotikapolitikk at dette kan få uante konsekvenser.
Norsk politi har lenge etterforsket et kriminelt nettverk som har drevet med omfattende innførsel av ulovlig produserte Rivotril-tabletter.
Forrige uke aksjonerte ungarsk politi mot flere aktører som mistenkes for å stå bak hovedinnførselen. Politiet fant over 9,3 millioner tabletter.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, sier at det enorme beslaget merkes godt i det norske rusmiljøet.
– Mange er utrolig avhengige av Rivotril og nå er det helt tørke. Folk løper rundt og spør etter tablettene, og ender kanskje opp med noe helt annet, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk.
Han synes det er alvorlig at det ikke finnes noen gode alternativer til de som er avhengige, og frykter at dette vil få konsekvenser.
Rivotril er et sterkt nerveberoliggende medikament som inneholder det narkotiske virkestoffet klonazepam. Dersom tablettene ikke er foreskrevet av lege, regnes det som narkotika i Norge.
– Dette er veldig sterke og vanedannende tabletter. Det er skremmende at det er et så stort marked for dem i Norge, sier Knutsen.
– Hvem er det som bruker Rivotril?
– Det er mange ulike grupper. Dette går langt utover de åpne rusmiljøene og de tunge rusavhengige. De aller fleste som kjøper disse medikamentene er utenfor det miljøet, sier Knutsen.
Les hele saken på TV2.no her.
VG 21. februar 2021: Frykter politisk spill vanner ut rusreformen: - Veldig stygt, skrevet av Runa Fjellanger.
OSLO SENTRUM (VG) Hvis alle partier skal gjøres til lags, kan Norge ende opp med en svekket rusreform. Det mener Arild Knutsen og Michelle Muren i Foreningen for human narkotikapolitikk.
– Jeg mener de driver politisk spill på vår bekostning. Jeg synes det er veldig stygt, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
VG møter ham på foreningens kontor i Torggata i Oslo sentrum, sammen med Michelle Muren. I VGTV-dokumentaren «Vinden snur» har de fortalt om sin kamp for en rusreform.
I februar la regjeringen frem sitt forslag. Nå er det opp til Stortinget om Norge får en ny ruspolitikk, der bruk, kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika blir straffefritt. Det endelige svaret kommet først i starten av juni.
– Jeg er livredd for at denne reformen ikke går gjennom, sier Muren.
– Jeg tror rusreformen går gjennom, men frykter for fortsatt straff og påtaleunnlatelse overfor unge, og da kan vi bare glemme å få innført god forebygging, sier Knutsen.
Først kom Rusreformutvalgets rapport, der hovedgrepet er at det ikke skal utløse straff å ha mindre mengder med rusmidler på seg. Så kom regjeringens forslag, som støttet prinsippet, men hvor grensene for hvor mye av de ulike rusmidlene en person kan ha på seg uten å bli straffet, ble satt lavere enn i utvalgets forslag.
I tillegg vil regjeringen innføre et gebyr for dem som ikke møter til obligatorisk oppfølging.
De ivrigste tilhengerne av reformen er kritiske til endringene regjeringen har gjort – og frykter at forhandlingene på Stortinget vil føre til en reform som ligger enda lenger unna utvalgets forslag.
Nå kommer Muren og Knutsen med en advarsel mot å vanne ut rusreformen gjennom politisk hestehandel.
– Hvis ikke rusreformen går helt gjennom, så står vi stille og må fortsette kampen for det samme i kanskje ti år til. Går dette gjennom har vi mulighet til å fortsette med neste kamp, sier Muren.
Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF kommer til å stemme for rusreformen i Stortinget, selv om KrF er imot. Men for å få flertall må de ha med seg enten Senterpartiet, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet.
Sp er imot rusreformen, som de mener er en gavepakke til kriminelle gjenger. De har stilt sitt eget forslag i Stortinget: «Dersom besittelse eller bruk av narkotika har sammenheng med mistenktes avhengighet etter gjentatt bruk av narkotiske stoffer, skal påtalemyndigheten ikke forfølge forholdet strafferettslig».
Les hele artikkelen i VG her.
Nettavisen, Norsk debatt 20. mars 2021: Thorvald Stoltenberg ville kjempet for solidaritet i narkotikapolitikken, skrevet av Arild Knutsen og John Melhus i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Han ville stilt på Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte denne helgen og forklart hvorfor vi trenger en rusreform - en reform hvor alle skal med.
Denne helgen er det fylkesårsmøte i Trøndelag Arbeiderparti og det nærmer seg landsmøtet i april. Vi kan ikke fri oss fra tanken på hvem som garantert hadde vært der for å påvirke, hadde han fortsatt vært iblant oss.
Det ville Thorvald Stoltenberg. Nøyaktig som i 2015, da han med sin tilstedeværelse bidro til at landsmøtet gikk inn for forsøk med heroinassistert behandling.
I det siste har vi hørt påstander om at Thorvald Stoltenberg kun ønsket å avkriminalisere rusavhengige og ikke en «generell avkriminalisering». Det fremstilles som at Stoltenberg ville vært tilhenger av straff og ruskontrakter. Eller med andre ord tvangstiltak, med hyppige urinprøver mot påtaleunnlatelse overfor ungdom istedenfor å avslutte straffesporet.
Det stemmer ikke.
En av oss undertegnede har sittet utallige timer i flere år på kjøkkenet til Thorvald Stoltenberg og diskutert temaet med han. Han var glødende engasjert. Han var så for en human narkotikapolitikk at man av diplomatiske hensyn bør tone det litt ned, skal man få straffetilhengerne til å lytte.
Dessuten var han medlem av Global Commission on Drug Policy, som tar sterkt til orde for å avslutte krigen mot narkotika.
Se Arild Knutsens tale under Thorvald Stoltenbergs minnestund her.
Thorvald Stoltenberg hadde enormt med kunnskap om narkotikapolitikk og delte raust av egne erfaringer fra sin familie. Dessuten var han blant de beste menneskene vi har hatt blant oss og en stor sosialdemokrat. Mot slutten av sitt liv snakket han varmt om Bent Høie og var svært begeistret for signalene om den kommende rusreformen.
Reformen kan ikke reduseres til å handle om såkalt rusliberalisme. Den er basert på grundig dokumentasjon og regjeringens forslag er en konservativ modell som samtidig er svært humaniserende. Den vil bli vår tids største velferdsreform, som betyr at intoleranse, fordømmelse og straff skal erstattes med toleranse, forståelse og kunnskapsbaserte tiltak.
Nå skal de som til nå har sittet nederst ved bordet endelig få dra nytte av de verdiene som vårt velferdssamfunn er tuftet på.
Det handler om solidaritet. Alle skal med.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og John Melhus, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Trøndelag. Foto: PrivatNår regjeringen fremmer en konservativ modell for rusreform etter forhandlinger med Kristelig Folkeparti, bør den sosialdemokratiske opposisjonen forstå sin plass og gjøre den mer radikal og kunnskapsbasert og derfor problematisere:
Alt dette, fremfor å konkurrere med Senterpartiet om å være mest intolerante og mest fordomsfulle. Det er ikke kun Global Commission on Drug Policy som støtter denne politikkutviklingen heller.
I mars 2020 presenterte Norges delegasjon Rusreformutvalgets innstilling for FNs Narkotikakommisjon i Wien. Helseminister Bent Høie og utvalgets leder Runar Torgersen presenterte innstillingen for blant andre FNs narkotikakontrollbyrå, Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter.
Alle som en uttrykte begeistring for Rusreformutvalgets modell.
Dette var på dette møtet helseminister Bent Høie sa de nå smått berømte ordene: «You had right, I had wrong» til Arild Knutsen, for å illustrere at han har skiftet mening om kriminalisering.
Det var et svært følelsesladet øyeblikk. Både brukerrepresentanter, men også representanter for andre lands delegasjoner gråt tårer av erkjennelse og av alt de har måttet holde ut under gjeldende politikk, over at kampen ikke har vært forgjeves.
Les også: Vil taperne som kjøper sex bli møtt med samme rausheten som rusmisbrukerne?
Norges konservative regjering avslutter straffesporet og det innenfor FNs narkotikakonvensjoner. Det går an!
Norge vil i praksis innføre menneskerettigheter i narkotikapolitikken, de forteller det til hele verden og FNs øverste organer svarte med at dette er «Best practice» og «Look to Norway»!
Det internasjonale samarbeidet gir grunn til å tenke over hva den norske rusreformen vil bety utenfor Norges grenser. På hvilken effekt vår avkriminalisering av rusmiddelbrukere har på andre lands innbyggere. Kriminalisering av rusmiddelbruk har vært brukt som et politisk, antatt, forebyggende verktøy for å oppnå ruspolitiske målsetninger.
Den har foregått helt til det ekstreme. Både her i Norge på 80 og 90-tallet, men særlig i land vi ellers ikke liker å sammenligne oss med. Fortsatt har 35 land dødsstraff for narkotikaovertredelser og 13 land utførte over 180 henrettelser for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser bare i 2019. Tusener har dessuten mistet livet i utenomrettslige henrettelser.
Hundretusener sitter i fengsel for rusmiddelbruk. Ofte i overfylte fengsler med kapasitet til en brøkdel av antallet innsatte. Rusmiddelbrukere verden over blir straffet med stokk, pisk, fengsel og bøter over hele kloden.
Ved å opprettholde kriminaliseringen av rusmiddelbruk, legitimerer vi indirekte andre lands bruk av straff overfor sine rusmiddelbrukere. Vi sender et signal til verden om at det er greit å behandle rusmiddelbrukere som fiender av sine samfunn.
Norge har et rykte på den internasjonale arena å ivareta når det gjelder å kjempe for menneskerettigheter, mot dødsstraff og som meklere for fred og rettferdighet. Det er på den bakgrunn viktig at vi nå innfører en mer menneskerettighetsbasert og kunnskapsbasert narkotikapolitikk og forlater straffesporet for godt.
Det var ikke uten grunn at den velrennomerte diplomaten og fredsmekleren Thorvald Stoltenberg valgte å engasjerte seg lokalt, nasjonalt og internasjonalt i narkotikapolitikken under sine siste år.
Han ville stilt på Trøndelag Arbeiderpartis fylkesårsmøte denne helgen og forklart hvorfor vi trenger en rusreform - en reform for alle.
Les artikkelen i Nettavisen her.
