Rus og samfunn 28. februar 2023: Åtte organisasjoner med klage ang. Oslo kommunale ruspoliklinikk
Åtte organisasjoner har levert en klage til Oslo kommune angående endring i driften ved Oslo kommunale rusklinikk. Klagen ble levert til Velferdetaten i kommunen, til byrådsavdelingen og til de helsepolitiske representantene i opposisjonspartiene.Klagen er som følger:Klage på vedtak om radikal endring i drift ved Oslo kommunale ruspoliklinikk (OKR) Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), proLARnett, MIO Minoritetenes interesseorganisasjon, Wayback - Stiftelsen Livet Etter Soning, Ivareta, Barn av rusmisbrukere (BAR), RIO og A-larm vil med dette klage på vedtaket til Velferdsetaten om endring og omstilling av Oslo kommunale ruspoliklinikk (OKR). Tre av organisasjonene (FHN, ProLAR nett og Wayback) sendte i november 2022 et felles høringsinnspill til arbeidsgruppens forslag til endring, der vi anbefalte en løsning som landet mellom Konsept 1 (Lavterskel tverrfaglig samtaletjeneste og arbeidsrettet rusbehandling – som er tilnærmet likt dagens praksis), og Konsept 2. (Ambulerende tverrfaglig oppfølgingstjeneste og arbeidsrettet rusbehandling). Vår anbefaling er basert på de grupper som benytter seg av OKRs tjenester i dag, vår kjennskap til målgruppen; personer med rusutfordringer og de erfaringer OKR har med sin pasientgruppe.
Velferdsetaten vedtar Konseptforslag 3. (Ambulerende arbeidsrettet rusbehandling). Det forslag vi brukerorganisasjonene ønsker minst.
Vi er ikke på noen måte motstandere av IPS, som er viktig for bedre livskvalitet for mange, men vi vurderer forslaget som lite heldig i denne sammenheng fordi det går på bekostning av det polikliniske behandlingstilbudet. Vi anser også at konsept 3 retter seg retter seg mot personer som bor i kommunens institusjoner, en ganske annen målgruppe enn de som i dag mottar tjenester fra OKR. Pasientene ved OKR vil dermed miste sitt tilbud og de færreste av dem vil møte like gode tilbud ute i bydelene. Vi mener også at pasientgruppen som i dag benytter OKRs tjenester vil øke, ettersom polikliniske tilbud i TSB vil bli redusert i tiden som kommer som følge av kutt i sykehustilbud. Ventetiden vil øke.
Flere av pasientene ved OKR er personer som enten ikke kommer inn i spesialisthelsetjenesten (TSB) eller ramler ut av TSB. Tall fra OKR viser at blant deres rundt 140 pasienter, er ca. 100 av disse egenhenviste. Dette er et betydelig antall personer som med stor sannsynlighet ikke vil kunne få samme hjelp andre steder. Det å ha et poliklinisk behandlingstilbud som ikke har de samme strenge restriksjoner som TSB, tror vi er avgjørende for at disse personene i det hele tatt skal få den hjelpen de faktisk trenger. For disse er et lavterskeltilbud uten krav om henvisning og vedtak, svært viktig. Vi vil vektlegge viktigheten av at tilbudet ikke er vedtaksfestet, men et tilbud man kan benytte seg av når behovet er der. De færreste i tenkt målgruppe har behov for lengre vei inn til tjenesten.
Muligheten til egenhenvisning er av stor betydning. Det er mange som risikerer for mye til å godta å bli journalført og som dermed ikke vil søke hjelp. Det er også viktig å tilby mulighet til å få behandling når man trenger det. Motivasjon er en varierende ferskvare, ventetider og byråkrati er uheldig på mange måter. Oslo by har en mangfoldig populasjon med ulik tillit og tiltro til hjelpeapparatet. Det er også av betydning at tjenesten er gratis, og at man dermed ikke straffes med gebyr om man ikke møter til avtale. I tillegg til den polikliniske tjenesten med erfarne behandlere, får pasientene også tilbud om bistand til andre utfordringer som forringer livskvaliteten, eksempelvis i møter med det øvrige hjelpeapparatet, økonomisk rådgivning og jobbformidling.
OKRs tjenester er lavterskel og tverrfaglig. Pasienter imøtekommes og ivaretas ut fra den enkeltes reelle og faktiske behov. De har også tilbud om drop in.
Hvor kjent tilbudet til OKR er blant brukere og på bydelsnivå, er en utfordring som hviler på ledelsen hos Velferdsetaten. Vi anser oppsøkende og ambulante tjenester som et uhyre viktig tillegg til dagens base og ønsker en mer systematisk utadrettet virksomhet.
Fra brukerperspektiv fremstår målvurderinger basert på tall og ønsket om desentralisering som viktigere enn brukernes faktiske og reelle behov. Vi tror også at OKR kan forbedres, gjøres om, og bli mer synlig, men vi mener at en total omgjøring ikke vil være løsningen.
Hensynet til brukerne i Oslo kommune er det viktigste, særlig de som har falt mellom alle stoler. Over 100 av disse har et tilbud som møter deres behov i dag, men som de nå risikerer å miste. Det er en grunn til at de benytter dette byomfattende tilbudet. Dette må også ses i sammenheng med de varslede kuttene i statlig rusbehandling på OUS, avdeling Rus- og avhengighetsbehandling. Mange har ikke blitt imøtekommet med den hjelp og fleksibilitet man har behov for i sin bydel. Mange har heller ikke et forhold til hjelpetilbudet sin bydel, eller de vil helst ikke benytte tilbud som er i sitt nærområde. Tilbudene som gis på bydelsnivå er dessuten svært varierende.
Undertegnede organisasjoner ved Brukerutvalg rus vil med dette be Velferdsetaten, Oslo kommune gjøre sin vurdering på ny.Tonje Jevari, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Lene Midtsundstad, proLAR Nett, Suad Abdi, MIO - Minoritetenes interesseorganisasjon, Johan Lothe, Wayback - Stiftelsen Livet Etter Soning, Monica Henriksen, Ivareta. Anniken Wiik, Barn av rusmisbrukere (BAR), Mohammed hersi, RIO, Bjarte Vandvik, A-larm
Les på Rus og samfunn her.
