Medlemskap

10 grunner for ny høring om rusreformen

20. januar 2022

Nettavisen, Norsk debatt 12. januar 2022: 10 grunner for ny høring om rusreformen, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

I desember gikk fem partier på Stortinget sammen om å fremme et forslag om rusreform. Saken behandles i Helse- og omsorgskomiteen, som i mars skal avgi sin innstilling. Det er en historisk bred allianse bestående av Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV som foreslår å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.

Slikt skal typisk overleveres regjeringen for utredning og høring, men som forslagsstillerne skriver: «Vi plukker opp igjen rusreformen som Ap skrotet i vår, og løfter den til ny politisk behandling».

Utredningen er foretatt. Likevel bør det åpnes for en ny høringsrunde, siden forrige omgang resulterte i følgende:

  1. Politidirektoratet og Norsk Narkotikapolitiforening innvendte om at politiets ransakingspraksis må opprettholdes for å kunne forebygge narkotikabruk. Måneden etter satte Riksadvokaten en stopper for praksisen og slo fast at politiet aldri har hatt lov til å bruke de integritetskrenkende virkemidlene som de var så redd for å miste.
  2. Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) har siden vært gjenstand for en endeløs rekke skandaleoppslag, som blant annet har ført til at samrøret mellom politiet og NNPF nå er til granskning hos Justis- og beredskapsdepartementet og til at utbetalinger til denne ruspolitiske foreningen granskes av Politidirektoratet.
  3. Domstolene har startet en usedvanlig omlegging av straffutmålingspraksis. Det sies at de rydder opp i rotet til politikerne, på bakgrunn av at straffeansvaret stadig opprettholdes og det er ikke lenger i tråd med gjeldende rettsoppfatning i samfunnet.
  4. Folkehelseinstituttet (FHI) reiste i sitt høringssvar tvil ved forskningsgrunnlaget til Rusreformutvalget, om at straff står i veien for rusforebygging. Dette ble siden sterkt kritisert av noen av landets mest skarpskodde forskere. I ettertid er det også avdekket et kritikkverdig samspill mellom FHI og ruskonservative Actis, som belyser at FHI kan ha opptrådt mer som en subjektiv ruspolitisk aktør enn som et objektivt og nøytralt fagorgan.
  5. Senter for rus- og avhengighetsforsknings høringsuttalelse har også fått betimelig kritikk, fra flere hold, for å blande faglige og verdipregede vurderinger og for å svikte grovt i kildebruk og faglighet.
  6. Stortinget har bevilget 100 millioner kroner til opprettelse av kommunale rådgivningsenheter for narkotikasaker. Nettopp slike som politiet skulle forplikte stoffbrukere til å møte opp på istedenfor straff. Nå kommer de bare som tillegg til straffen og mister dermed sin potensielt forebyggende funksjon.
  7. International Drug Policy Alliance har utviklet et nytt narkotikapolitisk målingsverktøy etter FNs minstestandard for menneskerettigheter. Norge fikk kun 74 prosent av 100 og det var proporsjonaliteten i reaksjonene på rusmiddelbruk som gjorde at vi fikk så dårlig score.
  8. Rustesting på skoler, med formål å utestenge elever som ble avslørt, har det blitt reagert mot i 15 år. Det er først med samfunnets nyervervede holdningsgrunnlag at praksisen endelig vekker så sterke reaksjoner at praksisen anses som ulovlig og blir stanset.
  9. Ungdomspartier har blitt fratatt sin ruspolitiske ytringsfrihet i lang tid, nå gjør skolene retrett, også på det området.
  10. Det vekker endelig reaksjoner og advokater griper inn for å stoppe videre grunnløs trakassering, begått av offentlige instanser, mot personer som ønsker en annen narkotikapolitikk.

Kravet om rusreform har blitt drevet frem av brukerorganisasjoner og av mennesker som aldri har gitt opp kampen for at vi må behandle samfunnets sårbare mennesker med respekt og verdighet.

De fortjener å høres igjen, nå som ser vi at straffebyrden er i ferd med å overføres fra brukere av rusmidler og til de som behandler stoffbrukere dårlig.

Les innlegget på Nettavisen, Norsk debatt her.

Tilbake til nyheter
crossmenu