Eric Johanssen fra Rusmiddelbrukernes Interesseorganisasjon og Lars Holmen fra Norsk Narkotikapolitiforening uttaler seg om sprøyterom i en artikkel i Dagsavisen 21.02. Førstnevnte hevder at erfaringene fra andre land som har sprøyterom er at brukere setter mye høyere doser der enn de ellers ville gjort. Dette er rett og slett feil. Det finnes eksempler på at noen enkeltpersoner gjør det, men mønsteret tyder helt entydig på at brukere lærer seg å sette stoffet på tryggere måte med redusert fare, ikke bare for overdoser, men også for andre helsemessige plager. Dagmar Hedrichs (2004) oppsummering av alle undersøkelser som er gjort av sprøyterom i Sveits, Nederland, Tyskland, Spania, Canada og Australia viser at det ikke er noen sammenheng mellom opprettelsen av slike tiltak og økt stoffbruk blant brukerne. Holmen hevder at et tilnærmet samlet fagmiljø og frivillige organisasjoner er enige om at sprøyterom er feil. Dette er heller ikke riktig. Det var to høringsrunder i forkant av sprøyterommet som nå har vært drevet i Oslo i vel to år. I den første runden var det overvekt av negativ respons, mens i den andre var det overvekt av instanser som støttet opprettelsen av tiltaket. Det er verdt å merke seg at nær alle helserelaterte instanser, som f.eks. Den Norske Lægeforening, Norsk Sykepleierforbund og Helseansattes Yrkesforbund, samt gatenære instanser som PRO-Senteret, Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen, støttet tiltaket. Det er riktig at flere frivillige organisasjoner ikke støttet tiltaket, men den samlede responsen var altså positiv. I høringsuttalelsene som nå ligger på pulten til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, om forlengelse av prøveperioden for det nå eksisterende sprøyterommet i Oslo, er det overvekt av positive tilbakemeldinger. Om vi skal diskutere berettigelsen av sprøyterom i Norge, er alle tjent med at de riktige opplysningene og kunnskapene kommer fram. Johanssen og Holmen bidrar ikke til dette, men sprer derimot unødvendig usikkerhet som verken gagner heroinbrukerne eller utviklingen mot en heldig narkotikapolitikk. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon har fra første stund vært negative til sprøyterom, med en påstand om at dette er sniklegalisering av narkotika. Motstanden er altså ideologisk fundert og ikke forskningsbasert. Det er høyst kritikkverdig at RIO er så bombastiske i sin argumentasjon mot et prosjekt som har vist seg å redde liv i flere land. EUs narkotikadirektorat (EMCDDA) foretok i 2004 en evaluering av erfaringer med sprøyterom i Europa og evalueringsrapporten viste at sprøyterommene reduserer tilfeller av dødsfall og sykdom og øker sjansene for å få flere i behandling. Opprettelsen av sprøyterommet var et forsiktig skritt og er bare på forsøksstadiet. Slik skal det fortsette i to år til. Forsøksprosjektet med sprøyterommet er for de få og vi mener at over to års drift bør være nok for evaluering og dertil egnede vedtak. Det er uansett et risikoprosjekt å injisere heroin, kjøpt på svartebørsen. Det er utvilsomt etiske problemstillinger knyttet til bruken av sprøyterom. Den påstått liberale narkotikapolitikk har i årevis blitt kritisert, særlig skadereduseringsforsøkene med sprøyterom, sprøyteutdeling og heroinassistert behandling. Om kritikerne skulle ha rett, ville antallet heroinbrukere øke av de skadereduserende tiltakene. Det har allerede vist seg at de tok fullstendig feil. Øystein Skjælaaen, cand. polit, kriminologi |