a7335473-0afa-42bf-82ed-1f16653b5786 Arild Knutsens appell ved Marihuanamarsjen 2006

Til fhn.no forside

Appell ved Marihuanamarsjen 2006
ved Arild Knutsen

Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human NarkotikapolitikkKjære alle sammen!
Gratulerer med dagen!
Det gjør godt å se så at så mange slutter seg til marihuanamarsjen etter all motstanden vi har fått. Det er modig å slutte seg til marsjen, det er modig å ta et standpunkt for legalisering!

Debatten før fjorårets marihuanamarsj viste at vi har mye å gjøre før det norske folk forstår hva kampen for legalisering innebærer. Marsjen går den første lørdagen i mai hvert år og arrangeres i rundt to hundre byer verden over.

Første lørdag i mai for to år siden havnet på arbeidernes dag den 1.mai. I den sammenheng gikk Sosialistisk ungdom og LO ut og raste mot marsjen. Sosialistisk Ungdom påsto at marihuanamarsjens budskap står i sterk kontrast til arbeiderbevegelsens kamp for folk flest og at deres standpunkt mot legalisering først og fremst er et klassespørsmål. Dette viser en så stor mangel på kunnskap om rusproblematikken at det er skremmende!

Sosialistisk Ungdom mener at legalisering fører til økt tilgjengelighet og økt bruk. Og dermed økt profitt for de som tjener på at flere blir rekruttert som brukere. Det hadde vært fint å få vite hva Sosialistisk Ungdom da sier til at hasjbruken nettopp under lovforbudet har vokst seg fra å være et symbol for en relativt liten subkultur, til å bli et etablert rusmiddel i nesten allslags miljøer i hele landet. Forbudet er en restriksjon som rammer tilfeldig men hardest innen de lavere lag av befolkningen.

Foreningen for human narkotikapolitikk som jeg representerer, går inn for en tredje vei i narkotikapolitikken. Vi ønsker å begrense utbredelsen, begrense overforbruket, og begrense skadene. Men dette skal vi gjøre verken som liberalister eller som moralister. Vi er for legalisering til fordel for fornuftig regulering og ønsker oppsøkende hjelpetiltak heller enn straffing av brukere. Vi vil erstatte de uniformerte knyttnevene med hjelpende hender. Vi vil ha inkludering, dialog og solidaritet fremfor meningsløs ekskludering og brutalitet.

Forbudspolitikken holdes i hevd med en illusorisk tro på at den er eneste alternativ til uansvarlig liberalisme og med udokumenterte påstander om at den bekjemper narkotikautbredelsen og gir viktige signaler til folket. Den reelle utbredelsen, de umenneskelige konsekvensene og den enorme pengestrømmen til det illegale marked forteller noe ganske annet.

Kampen for legalisering er først og fremst et klassespørsmål. Det er de minst bemidlede i samfunnet som rammes hardest av forbudspolitikken. Politiet driver en heksejakt på de ungdomsmiljøene som ikke har noen offentlige tilbud å oppsøke og som derfor driver gatelangs. Det gjennomføres mange politirazziaer på landets skoler hvert år og der blir rusbrukere arrestert foran øynene på lærere og medelever, og skolene de følger opp med møter der de vurderer utkastelse… Samtidig humrer de over alt det tulleballet som russen foretar seg i sin overstadige alkoholrus!3c6852db-8445-4f0e-9165-1b63cb2f4205

Foreldre oppfordres til å ikke ha tillit til sine egne barn, men heller narkoteste dem med urinprøver. Politiaksjonene mot ungdomsmiljøer, skoler, arbeidsplasser og overalt ellers, innebærer jaging, trakassering, arrestasjoner og utallige bøtelegginger, stort sett av de som har minst fra før.

De færreste blant folk flest har noen særlig innsikt i rusproblematikken. Naturlig nok. De som oppdager bruk av illegale rusmidler i sitt nærmiljø får behov for kunnskap. De ser derfor etter hva myndighetene gjør. Nærmiljøene adopterer slik myndighetenes handlingsmønster og skjærer alle brukere av illegale rusmidler over én kam. De behandles som uansvarlige, selvforskyldte og utilregnelige kriminelle0c904617-9e68-4847-9fc6-781c37072124

.I et slikt samfunnssystem blir politiet en reaksjonær maktfaktor. Politiet øyner betydelige økonomiske overføringer ved å kreve sterkere satsing på narkotikakriminalitet.
Narkotikalovgivningen gir politiet et troverdighetsproblem ved at de er avhengige av politikernes økonomiske overføringer og stadig rammes av kritikk for antallet saker som ikke oppklares. - Aktiv innsats mot lett synlige brukere gir konkrete resultater med høy oppklaringsprosent og tilfredsstillende rask saksgang…

Den største utfordringen vi står overfor i forhold til rusmiddelproblematikken skyldes kriminaliseringen. Den fører til at sykelig rusavhengighet sjelden avdekkes før det har utviklet seg dit, at brukeren er skadet helsemessig og sosialt og da er det på mange måter allerede for sent. Rusmidler brukes av forskjellige grunner og det er særlig de som har store sosiale problemer i livet som lettest mister kontrollen og rammes av avhengighet, overforbruk eller sykdom.

Ungdom som får problemer har ingen steder å gå, de har ingen ansvarlige voksne de kan snakke med uten å bli møtt med skuffelse, fordømmelse, sanksjoner og straff. Derfor er det viktig at vi jobber for at det sikres tilstrekkelige ressurser til rusforebyggende tiltak i nærmiljøene. Fritidsklubber og gode møteplasser for ungdom er viktigere enn noen gang. Ungdom fortjener å bli tatt på alvor! Uansett!

De fortjener tilbud med stor bredde og mangfold. Derfor trengs det styrking og omlegging av det forebyggende arbeidet mot rus, med utgangspunkt i lokalsamfunn, organisasjoner, skoler og ungdomsmiljøer. For å sikre dette, må det særlig sørges for at kommunene får øremerkede midler til å opprettholde og øke de rusforebyggende tiltak.

-

Nestleder i FHN, Stein Hoftvedt, holdt en appell på vegne av European Coalition for Just and Effective Drug Policies, ENCOD, ved samme anledning. Denne kan leses her

Publisert 8. mai 2006

Til toppen av sida Til fhn.no forside Valid HTML 4.01